Mark 5

1 And they came to the other side of the sea, into the country of the Gerasenes.2 And when he was come out of the boat, straightway there met him out of the tombs a man with an unclean spirit,3 who had his dwelling in the tombs: and no man could any more bind him, no, not with a chain;4 because that he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been rent asunder by him, and the fetters broken in pieces: and no man had strength to tame him.5 And always, night and day, in the tombs and in the mountains, he was crying out, and cutting himself with stones.6 And when he saw Jesus from afar, he ran and worshipped him;7 and crying out with a loud voice, he saith, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the Most High God? I adjure thee by God, torment me not.8 For he said unto him, Come forth, thou unclean spirit, out of the man.9 And he asked him, What is thy name? And he saith unto him, My name is Legion; for we are many.10 And he besought him much that he would not send them away out of the country.11 Now there was there on the mountain side a great herd of swine feeding.12 And they besought him, saying, Send us into the swine, that we may enter into them.13 And he gave them leave. And the unclean spirits came out, and entered into the swine: and the herd rushed down the steep into the sea, in number about two thousand; and they were drowned in the sea.14 And they that fed them fled, and told it in the city, and in the country. And they came to see what it was that had come to pass.15 And they come to Jesus, and behold him that was possessed with demons sitting, clothed and in his right mind, even him that had the legion: and they were afraid.16 And they that saw it declared unto them how it befell him that was possessed with demons, and concerning the swine.17 And they began to beseech him to depart from their borders.18 And as he was entering into the boat, he that had been possessed with demons besought him that he might be with him.19 And he suffered him not, but saith unto him, Go to thy house unto thy friends, and tell them how great things the Lord hath done for thee, and how he had mercy on thee.20 And he went his way, and began to publish in Decapolis how great things Jesus had done for him: and all men marvelled.21 And when Jesus had crossed over again in the boat unto the other side, a great multitude was gathered unto him; and he was by the sea.22 And there cometh one of the rulers of the synagogue, Jairus by name; and seeing him, he falleth at his feet,23 and beseecheth him much, saying, My little daughter is at the point of death: I pray thee, that thou come and lay thy hands on her, that she may be made whole, and live.24 And he went with him; and a great multitude followed him, and they thronged him.25 And a woman, who had an issue of blood twelve years,26 and had suffered many things of many physicians, and had spent all that she had, and was nothing bettered, but rather grew worse,27 having heard the things concerning Jesus, came in the crowd behind, and touched his garment.28 For she said, If I touch but his garments, I shall be made whole.29 And straightway the fountain of her blood was dried up; and she felt in her body that she was healed of her plague.30 And straightway Jesus, perceiving in himself that the power proceeding from him had gone forth, turned him about in the crowd, and said, Who touched my garments?31 And his disciples said unto him, Thou seest the multitude thronging thee, and sayest thou, Who touched me?32 And he looked round about to see her that had done this thing.33 But the woman fearing and trembling, knowing what had been done to her, came and fell down before him, and told him all the truth.34 And he said unto her, Daughter, thy faith hath made thee whole; go in peace, and be whole of thy plague.35 While he yet spake, they come from the ruler of the synagogue’s house saying, Thy daughter is dead: why troublest thou the Teacher any further?36 But Jesus, not heeding the word spoken, saith unto the ruler of the synagogue, Fear not, only believe.37 And he suffered no man to follow with him, save Peter, and James, and John the brother of James.38 And they come to the house of the ruler of the synagogue; and he beholdeth a tumult, and many weeping and wailing greatly.39 And when he was entered in, he saith unto them, Why make ye a tumult, and weep? the child is not dead, but sleepeth.40 And they laughed him to scorn. But he, having put them all forth, taketh the father of the child and her mother and them that were with him, and goeth in where the child was.41 And taking the child by the hand, he saith unto her, Talitha cumi; which is, being interpreted, Damsel, I say unto thee, Arise.42 And straightway the damsel rose up, and walked; for she was twelve years old. And they were amazed straightway with a great amazement.43 And he charged them much that no man should know this: and he commanded that something should be given her to eat.

Markus 5

Den besatte i Gerasener-landet

1 De kom så over til den andre siden av sjøen, til Gerasener-landet. s2 Da han var steget ut av båten, kom det straks en mann mot ham fra gravene. Han var besatt av en uren ånd, 3 og hadde sitt tilhold i gravene. Ingen var lenger i stand til å binde ham, ikke engang med lenker. 4 For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men hadde revet lenkene av og hadde sprengt fotjernene, og ingen kunne rå med ham. 5 Hele tiden, natt og dag, for han omkring i gravene og fjellene, og han skrek og slo seg selv med steiner. 6 Da han nå så Jesus langt bortefra, kom han løpende og falt ned for ham. 7 Han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud at du ikke må pine meg! s8 For han hadde sagt til ham: Du urene ånd, far ut av mannen! 9 Han spurte ham: Hva er ditt navn? og han svarte: Legion er navnet mitt, for vi er mange. 10 Og han bønnfalt ham om at han ikke måtte sende dem ut av bygden. 11 Nå gikk det en stor svineflokk på beite der ved fjellet. 12 De urene åndene ba ham og sa: Send oss i svinene, så vi kan fare inn i dem. 13 Han ga dem lov til det. Da for de urene åndene ut av mannen og inn i svinene. Og hele flokken av svin, omkring to tusen i tallet, styrtet seg utfor stupet, ned i sjøen, og de druknet i sjøen. 14 De som gjette dem, tok flukten, og de fortalte om dette i byen og i grendene. Folk kom da ut for å se hva som var skjedd. 15 Da de kom fram til Jesus, fikk de se den besatte sitte der påkledd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen. Og de ble slått av frykt. 16 De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det var gått til med den besatte, og hva som var skjedd med svinene. 17 Og de begynte å bønnfalle ham om å dra bort fra bygdene deres. 18 Da han gikk i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få bli med ham. 19 Han lot ham ikke få lov til det, men sa til ham: Gå hjem til dine egne og fortell alt det Herren har gjort for deg, og at han har vist barmhjertighet mot deg. 20 Han gikk da av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.

Jairus’ datter og kvinnen som rører ved Jesu klær

21 Og da Jesus var fart over med båten til den andre siden igjen, samlet mye folk seg om ham. Og han var ved sjøen. s22 Og en av synagogeforstanderne, ved navn Jairus, kommer dit. Da han får se Jesus, kaster han seg ned for hans føtter, 23 han ber ham inntrengende og sier: Datteren min ligger på det siste. Kom og legg hendene på henne, for at hun kan bli helbredet og leve! ss24 Han gikk da med ham. En stor folkemengde fulgte med, og de trengte seg om ham. 25 Der var også en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år. s26 Hun hadde lidd meget under mange leger. Alt det hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet, det var heller blitt verre med henne. 27 Hun hadde hørt om Jesus, og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans. s28 For hun sa: Kan jeg få røre, om så bare ved klærne hans, så blir jeg frisk. 29 Da stanset blødningen med en gang, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage. 30 Straks merket Jesus på seg selv at en kraft gikk ut fra ham. Han vendte seg om i folkemengden og sa: Hvem var det som rørte ved klærne mine? s31 Disiplene hans sa til ham: Du ser at folket trenger seg på deg, og så spør du: Hvem rørte ved meg? 32 Og han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette. 33 Men kvinnen, som visste hva som var skjedd med henne, kom redd og skjelvende fram. Hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten. 34 Han sa da til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred, og vær helbredet fra din plage! s35 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger? 36 Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro! 37 Han lot ingen følge med seg uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror. s38 De kommer så til synagogeforstanderens hus. Der ser han et stort oppstyr, folk som storgråter og jamrer høyt. 39 Idet han kommer inn, sier han til dem: Hvorfor larmer og gråter dere? Barnet er ikke død, hun sover. 40 Men de bare lo av ham. Han driver alle ut, tar med seg barnets far og mor og dem som er med ham, og går inn der barnet er. 41 Så tar han barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi! Det betyr: Pike, jeg sier deg: Stå opp! 42 Straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43 Han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun måtte få noe å spise. s