Mark 7

1 And there are gathered together unto him the Pharisees, and certain of the scribes, who had come from Jerusalem,2 and had seen that some of his disciples ate their bread with defiled, that is, unwashen, hands.3 (For the Pharisees, and all the Jews, except they wash their hands diligently, eat not, holding the tradition of the elders;4 and when they come from the market-place, except they bathe themselves, they eat not; and many other things there are, which they have received to hold, washings of cups, and pots, and brasen vessels.)5 And the Pharisees and the scribes ask him, Why walk not thy disciples according to the tradition of the elders, but eat their bread with defiled hands?6 And he said unto them, Well did Isaiah prophesy of you hypocrites, as it is written, This people honoreth me with their lips, But their heart is far from me.

7 But in vain do they worship me, Teaching as their doctrines the precepts of men.

8 Ye leave the commandment of God, and hold fast the tradition of men.9 And he said unto them, Full well do ye reject the commandment of God, that ye may keep your tradition.10 For Moses said, Honor thy father and thy mother; and, He that speaketh evil of father or mother, let him die the death:11 but ye say, If a man shall say to his father or his mother, That wherewith thou mightest have been profited by me is Corban, that is to say, Given to God;12 ye no longer suffer him to do aught for his father or his mother;13 making void the word of God by your tradition, which ye have delivered: and many such like things ye do.14 And he called to him the multitude again, and said unto them, Hear me all of you, and understand:15 there is nothing from without the man, that going into him can defile him; but the things which proceed out of the man are those that defile the man.16 If any man hath ears to hear, let him hear.17 And when he was entered into the house from the multitude, his disciples asked of him the parable.18 And he saith unto them, Are ye so without understanding also? Perceive ye not, that whatsoever from without goeth into the man, it cannot defile him;19 because it goeth not into his heart, but into his belly, and goeth out into the draught? This he said, making all meats clean.20 And he said, That which proceedeth out of the man, that defileth the man.21 For from within, out of the heart of men, evil thoughts proceed, fornications, thefts, murders, adulteries,22 covetings, wickednesses, deceit, lasciviousness, an evil eye, railing, pride, foolishness:23 all these evil things proceed from within, and defile the man.24 And from thence he arose, and went away into the borders of Tyre and Sidon. And he entered into a house, and would have no man know it; and he could not be hid.25 But straightway a woman, whose little daughter had an unclean spirit, having heard of him, came and fell down at his feet.26 Now the woman was a Greek, a Syrophoenician by race. And she besought him that he would cast forth the demon out of her daughter.27 And he said unto her, Let the children first be filled: for it is not meet to take the children’s bread and cast it to the dogs.28 But she answered and saith unto him, Yea, Lord; even the dogs under the table eat of the children’s crumbs.29 And he said unto her, For this saying go thy way; the demon is gone out of thy daughter.30 And she went away unto her house, and found the child laid upon the bed, and the demon gone out.31 And again he went out from the borders of Tyre, and came through Sidon unto the sea of Galilee, through the midst of the borders of Decapolis.32 And they bring unto him one that was deaf, and had an impediment in his speech; and they beseech him to lay his hand upon him.33 And he took him aside from the multitude privately, and put his fingers into his ears, and he spat, and touched his tongue;34 and looking up to heaven, he sighed, and saith unto him, Ephphatha, that is, Be opened.35 And his ears were opened, and the bond of his tongue was loosed, and he spake plain.36 And he charged them that they should tell no man: but the more he charged them, so much the more a great deal they published it.37 And they were beyond measure astonished, saying, He hath done all things well; he maketh even the deaf to hear, and the dumb to speak.

Markus 7

De gamles forskrifter og Guds bud

1 Fariseerne og noen av de skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om ham. s2 De fikk se at noen av disiplene hans spiste brødet med vanhellige, det vil si uvaskede hender. s3 Fariseerne og alle jødene spiser nemlig ikke før de har vasket hendene med en håndfull vann. Slik holder de fast ved de gamles forskrifter. s4 Og når de kommer fra torget, spiser de ikke før de har vasket seg. Også mange andre overleverte skikker holder de fast ved, som å vaske drikkekar, fat og kobberkjeler og benker. s5 Da spurte fariseerne og de skriftlærde ham: Hvorfor følger ikke disiplene dine de gamles forskrifter, men eter brødet med vanhellige hender? 6 Da sa han til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. s7 Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud. 8 Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter. 9 Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter! 10 For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø. s11 Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban - det vil si en gave til templet, 12 da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor. 13 Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere.

14 Han kalte da igjen folket til seg, og han sa til dem: Hør på meg alle, og forstå! 15 Det er ikke noe utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham. Men det som går ut fra mennesket, det er det som gjør mennesket urent. 16 Om noen har ører å høre med, han høre! 17 Da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte disiplene ham om lignelsen. 18 Han sier til dem: Er dere også like uforstandige? Skjønner dere ikke at det som kommer inn i mennesket utenfra, ikke kan gjøre ham uren, 19 fordi det ikke kommer inn i hjertet, men går ned i magen og ut den naturlige veien, og slik blir all mat renset. s20 Han la til: Det som kommer ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. 21 For innenfra, fra menneskehjertet, er det de onde tankene kommer: utukt, tyveri, mord, s22 hor, griskhet, ondskap, svik, utskeielser, ondt øye, spott, hovmod, uforstand. s23 Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.

Den kana’aneiske kvinnen

24 Han brøt så opp og dro bort derfra til bygdene ved Tyrus og Sidon. Der tok han inn i et hus, og ville ikke at noen skulle få vite det. Men det kunne ikke holdes skjult. s25 En kvinne der hadde en datter som var besatt av en uren ånd. Straks hun fikk høre om ham, kom hun inn og kastet seg ned for hans føtter. s26 Hun var en hedningekvinne, av syro-fønikisk ætt. Hun ba ham drive den onde ånden ut av datteren hennes. 27 Han sa til henne: La først barna bli mette, for det er ikke pent å ta brødet fra barna og kaste det til de små hundene! 28 Hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men de små hundene under bordet eter jo smulene etter barna! 29 Da sa han til henne: For dette ordets skyld - gå du hjem. Den onde ånden er fart ut av din datter. 30 Hun gikk da hjem til huset sitt og fant piken liggende på sengen, og den onde ånden var fart ut.

Den døvstumme

31 Da han dro bort igjen fra bygdene ved Tyrus, tok han veien gjennom Sidon til Galilea-sjøen, midt gjennom Dekapolis-landet. s32 De førte til ham en mann som var døv og hadde vanskelig for å tale, og de ba ham legge hånden på ham. s33 Han tok ham da med seg avsides, bort fra folket. Han stakk fingrene i ørene hans, spyttet og rørte ved tungen hans. s34 Han så opp mot himmelen, sukket, og sa til mannen: Effata! Det betyr: Lukk deg opp! s35 Straks ble ørene hans åpnet, og tungens bånd ble løst, slik at han talte rent. 36 Han bød dem at de ikke skulle fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød dem det, dess mer gjorde de det kjent. s37 De var overmåte forundret og sa: Han har gjort alle ting vel! Han gjør det så at både de døve hører og de stumme taler. s