Mark 9

1 And he said unto them, Verily I say unto you, There are some here of them that stand by, who shall in no wise taste of death, till they see the kingdom of God come with power.2 And after six days Jesus taketh with him Peter, and James, and John, and bringeth them up into a high mountain apart by themselves: and he was transfigured before them;3 and his garments became glistering, exceeding white, so as no fuller on earth can whiten them.4 And there appeared unto them Elijah with Moses: and they were talking with Jesus.5 And Peter answereth and saith to Jesus, Rabbi, it is good for us to be here: and let us make three tabernacles; one for thee, and one for Moses, and one for Elijah.6 For he knew not what to answer; for they became sore afraid.7 And there came a cloud overshadowing them: and there came a voice out of the cloud, This is my beloved Son: hear ye him.8 And suddenly looking round about, they saw no one any more, save Jesus only with themselves.9 And as they were coming down from the mountain, he charged them that they should tell no man what things they had seen, save when the Son of man should have risen again from the dead.10 And they kept the saying, questioning among themselves what the rising again from the dead should mean.11 And they asked him, saying, How is it that the scribes say that Elijah must first come?12 And he said unto them, Elijah indeed cometh first, and restoreth all things: and how is it written of the Son of man, that he should suffer many things and be set at nought?13 But I say unto you, that Elijah is come, and they have also done unto him whatsoever they would, even as it is written of him.14 And when they came to the disciples, they saw a great multitude about them, and scribes questioning with them.15 And straightway all the multitude, when they saw him, were greatly amazed, and running to him saluted him.16 And he asked them, What question ye with them?17 And one of the multitude answered him, Teacher, I brought unto thee my son, who hath a dumb spirit;18 and wheresoever it taketh him, it dasheth him down: and he foameth, and grindeth his teeth, and pineth away: and I spake to thy disciples that they should cast it out; and they were not able.19 And he answereth them and saith, O faithless generation, how long shall I be with you? how long shall I bear with you? bring him unto me.20 And they brought him unto him: and when he saw him, straightway the spirit tare him grievously; and he fell on the ground, and wallowed foaming.21 And he asked his father, How long time is it since this hath come unto him? And he said, From a child.22 And oft-times it hath cast him both into the fire and into the waters, to destroy him: but if thou canst do anything, have compassion on us, and help us.23 And Jesus said unto him, If thou canst! All things are possible to him that believeth.24 Straightway the father of the child cried out, and said, I believe; help thou mine unbelief.25 And when Jesus saw that a multitude came running together, he rebuked the unclean spirit, saying unto him, Thou dumb and deaf spirit, I command thee, come out of him, and enter no more into him.26 And having cried out, and torn him much, he came out: and the boy became as one dead; insomuch that the more part said, He is dead.27 But Jesus took him by the hand, and raised him up; and he arose.28 And when he was come into the house, his disciples asked him privately, How is it that we could not cast it out?29 And he said unto them, This kind can come out by nothing, save by prayer.30 And they went forth from thence, and passed through Galilee; and he would not that any man should know it.31 For he taught his disciples, and said unto them, The Son of man is delivered up into the hands of men, and they shall kill him; and when he is killed, after three days he shall rise again.32 But they understood not the saying, and were afraid to ask him.33 And they came to Capernaum: and when he was in the house he asked them, What were ye reasoning on the way?34 But they held their peace: for they had disputed one with another on the way, who was the greatest.35 And he sat down, and called the twelve; and he saith unto them, If any man would be first, he shall be last of all, and servant of all.36 And he took a little child, and set him in the midst of them: and taking him in his arms, he said unto them,37 Whosoever shall receive one of such little children in my name, receiveth me: and whosoever receiveth me, receiveth not me, but him that sent me.38 John said unto him, Teacher, we saw one casting out demons in thy name; and we forbade him, because he followed not us.39 But Jesus said, Forbid him not: for there is no man who shall do a mighty work in my name, and be able quickly to speak evil of me.40 For he that is not against us is for us.41 For whosoever shall give you a cup of water to drink, because ye are Christ’s, verily I say unto you, he shall in no wise lose his reward.42 And whosoever shall cause one of these little ones that believe on me to stumble, it were better for him if a great millstone were hanged about his neck, and he were cast into the sea.43 And if thy hand cause thee to stumble, cut it off: it is good for thee to enter into life maimed, rather than having thy two hands to go into hell, into the unquenchable fire.44 where their worm dieth not, and the fire is not quenched.45 And if thy foot cause thee to stumble, cut it off: it is good for thee to enter into life halt, rather than having thy two feet to be cast into hell.46 where their worm dieth not, and the fire is not quenched.47 And if thine eye cause thee to stumble, cast it out: it is good for thee to enter into the kingdom of God with one eye, rather than having two eyes to be cast into hell;48 where their worm dieth not, and the fire is not quenched.49 For every one shall be salted with fire.50 Salt is good: but if the salt have lost its saltness, wherewith will ye season it? Have salt in yourselves, and be at peace one with another.

Markus 9

1 Og han sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft! s

Jesu herlighet åpenbares på fjellet

2 Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell. Der var de for seg selv, helt alene. Og han ble forvandlet for øynene deres. s3 Hans klær ble så skinnende hvite at ingen på jorden som bleker klær, kan få dem så hvite. 4 Og Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus. 5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Rabbi, det er godt at vi er her; la oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia! 6 Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av frykt. 7 Da kom det en sky og overskygget dem, og en røst lød ut fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham! s8 Og med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene. 9 Og da de gikk ned fra fjellet, bød han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. s10 De holdt fast ved dette ordet, og de talte med hverandre om hva det er å stå opp fra de døde.

Jesus taler om Elia

11 De spurte ham og sa: Hvorfor sier de skriftlærde at Elia må komme først? s12 Han svarte dem: Elia kommer først og setter alt i rette stand. Og hvordan står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet. s

13 Men jeg sier dere: Elia er kommet, og de gjorde med ham alt det de ville, slik det står skrevet om ham. s

Jesus helbreder en besatt gutt

14 Da de kom til disiplene, så de en stor folkemengde omkring dem og noen skriftlærde som var i ordstrid med dem. s15 Og straks alt folket fikk se ham, ble de forferdet, og de løp til og hilste ham. 16 Han spurte dem: Hva er det dere strides med dem om?

17 En i folkemengden svarte ham: Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som er besatt av en stum ånd. 18 Når den tar tak i ham, sliter den i ham, han fråder og skjærer tenner og visner bort. Jeg sa til disiplene dine at de skulle drive den ut, men de var ikke i stand til det. 19 Han sa da til dem: Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg! 20 De førte gutten til ham, og da han så Jesus, begynte straks ånden å rive og slite i gutten så han falt til jorden, veltet seg og frådet. s21 Og han spurte hans far: Hvor lang tid har det vært slik med ham? Han svarte: Fra barndommen av. 22 Ofte har den kastet ham i ild og i vann for å gjøre ende på ham. Men om du kan gjøre noe, ha medynk med oss og hjelp oss.

23 Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror. s24 Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro! 25 Da Jesus så at folket stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham! 26 Da skrek den høyt og slet hardt i ham og for ut av ham. Han lå som livløs, og mange sa: Han er død. s27 Men Jesus grep ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp.

28 Da han var kommet inn i hus, spurte disiplene hans ham i enerom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut? 29 Han sa til dem: Dette slaget kan ikke bli drevet ut uten ved bønn og faste.

Jesus forutsier igjen sin død og oppstandelse

30 Da de dro bort derfra, gikk de gjennom Galilea, men han ville ikke at noen skulle få vite det. s31 For han lærte disiplene sine og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og når han er ihjelslått, skal han stå opp tre dager etter. s

32 Men de skjønte ikke det han sa, og de våget ikke å spørre ham. s

Formaning til ydmykhet

33 De kom så til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hva var det dere snakket sammen om på veien? s34 Men de tidde, for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem som var den største. s

35 Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: Om noen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener. s36 Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem, og han tok det på armene og sa til dem: 37 Den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som sendte meg. s38 Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det fordi han ikke var i følge med oss. s39 Men Jesus sa: Forby ham det ikke! For ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart etter kunne tale ondt om meg. s40 For den som ikke er imot oss, er for oss. s41 For den som gir dere et beger vann å drikke i mitt navn, fordi dere hører Kristus til, sannelig sier jeg dere: Han skal slett ikke miste sin lønn. s

Advarsel mot forførelse og fristelse

42 Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om det var hengt en kvernstein om halsen hans og han var kastet i havet. s43 Om din hånd frister deg, da hogg den av! Det er bedre for deg at du går vanfør inn til livet, enn at du har dine to hender og går bort til helvete, til den uslokkelige ild, s44 hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner. s45 Og om din fot frister deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og blir kastet i helvete, s

46 hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner. s47 Og om ditt øye frister deg, da riv det ut! Det er bedre for deg at du går enøyd inn i Guds rike enn at du har to øyne og blir kastet i helvete, s48 hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner. s49 For hver og en skal saltes med ild, og hvert offer skal saltes med salt. s50 Salt er en god ting. Men hvis saltet mister sin kraft, hva vil dere så salte det med? Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre! s