Matthew 12
1 At that season Jesus went on the sabbath day through the grainfields; and his disciples were hungry and began to pluck ears and to eat.2 But the Pharisees, when they saw it, said unto him, Behold, thy disciples do that which it is not lawful to do upon the sabbath.3 But he said unto them, Have ye not read what David did, when he was hungry, and they that were with him;4 how he entered into the house of God, and ate the showbread, which it was not lawful for him to eat, neither for them that were with him, but only for the priests?5 Or have ye not read in the law, that on the sabbath day the priests in the temple profane the sabbath, and are guiltless?6 But I say unto you, that one greater than the temple is here.7 But if ye had known what this meaneth, I desire mercy, and not sacrifice, ye would not have condemned the guiltless.8 For the Son of man is lord of the sabbath.
9 And he departed thence, and went into their synagogue:10 and behold, a man having a withered hand. And they asked him, saying, Is it lawful to heal on the sabbath day? that they might accuse him.11 And he said unto them, What man shall there be of you, that shall have one sheep, and if this fall into a pit on the sabbath day, will he not lay hold on it, and lift it out?12 How much then is a man of more value than a sheep! Wherefore it is lawful to do good on the sabbath day.13 Then saith he to the man, Stretch forth thy hand. And he stretched it forth; and it was restored whole, as the other.14 But the Pharisees went out, and took counsel against him, how they might destroy him.
15 And Jesus perceiving it withdrew from thence: and many followed him; and he healed them all,16 and charged them that they should not make him known:17 that it might be fulfilled which was spoken through Isaiah the prophet, saying,
18 Behold, my servant whom I have chosen; My beloved in whom my soul is well pleased: I will put my Spirit upon him, And he shall declare judgment to the Gentiles.
19 He shall not strive, nor cry aloud; Neither shall any one hear his voice in the streets.
20 A bruised reed shall he not break, And smoking flax shall he not quench, Till he send forth judgment unto victory.
21 And in his name shall the Gentiles hope.
22 Then was brought unto him one possessed with a demon, blind and dumb: and he healed him, insomuch that the dumb man spake and saw.23 And all the multitudes were amazed, and said, Can this be the son of David?24 But when the Pharisees heard it, they said, This man doth not cast out demons, but by Beelzebub the prince of the demons.25 And knowing their thoughts he said unto them, Every kingdom divided against itself is brought to desolation; and every city or house divided against itself shall not stand:26 and if Satan casteth out Satan, he is divided against himself; how then shall his kingdom stand?27 And if I by Beelzebub cast out demons, by whom do your sons cast them out? therefore shall they be your judges.28 But if I by the Spirit of God cast out demons, then is the kingdom of God come upon you.29 Or how can one enter into the house of the strong man, and spoil his goods, except he first bind the strong man? and then he will spoil his house.30 He that is not with me is against me, and he that gathereth not with me scattereth.31 Therefore I say unto you, Every sin and blasphemy shall be forgiven unto men; but the blasphemy against the Spirit shall not be forgiven.32 And whosoever shall speak a word against the Son of man, it shall be forgiven him; but whosoever shall speak against the Holy Spirit, it shall not be forgiven him, neither in this world, nor in that which is to come.33 Either make the tree good, and its fruit good; or make the tree corrupt, and its fruit corrupt: for the tree is known by its fruit.34 Ye offspring of vipers, how can ye, being evil, speak good things? for out of the abundance of the heart the mouth speaketh.35 The good man out of his good treasure bringeth forth good things: and the evil man out of his evil treasure bringeth forth evil things.36 And I say unto you, that every idle word that men shall speak, they shall give account thereof in the day of judgment.37 For by thy words thou shalt be justified, and by thy words thou shalt be condemned.
38 Then certain of the scribes and Pharisees answered him, saying, Teacher, we would see a sign from thee.39 But he answered and said unto them, An evil and adulterous generation seeketh after a sign; and there shall no sign be given it but the sign of Jonah the prophet:40 for as Jonah was three days and three nights in the belly of the whale; so shall the Son of man be three days and three nights in the heart of the earth.41 The men of Nineveh shall stand up in the judgment with this generation, and shall condemn it: for they repented at the preaching of Jonah; and behold, a greater than Jonah is here.42 The queen of the south shall rise up in the judgment with this generation, and shall condemn it: for she came from the ends of the earth to hear the wisdom of Solomon; and behold, a greater than Solomon is here.43 But the unclean spirit, when he is gone out of the man, passeth through waterless places, seeking rest, and findeth it not.44 Then he saith, I will return into my house whence I came out; and when he is come, he findeth it empty, swept, and garnished.45 Then goeth he, and taketh with himself seven other spirits more evil than himself, and they enter in and dwell there: and the last state of that man becometh worse than the first. Even so shall it be also unto this evil generation.
46 While he was yet speaking to the multitudes, behold, his mother and his brethren stood without, seeking to speak to him.47 And one said unto him, Behold, thy mother and thy brethren stand without, seeking to speak to thee.48 But he answered and said unto him that told him, Who is my mother? and who are my brethren?49 And he stretched forth his hand towards his disciples, and said, Behold, my mother and my brethren!50 For whosoever shall do the will of my Father who is in heaven, he is my brother, and sister, and mother.
Matteus 12
Jesus og sabbaten
1 På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene på en sabbat. Disiplene hans var sultne, og begynte å plukke aks og ete. s2 Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, disiplene dine gjør noe som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten. s3 Men han svarte: Har dere ikke lest hva David gjorde, da han var sulten, både han og de som var med ham, s4 hvordan han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, som verken han selv eller de som var med ham, hadde lov til å ete, men bare prestene? s5 Eller har dere ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet, og likevel er de uten skyld? s6 Jeg sier dere: Her er det som er større enn templet! 7 Hadde dere visst hva dette betyr: Jeg har behag i barmhjertighet, ikke i offer, så hadde dere ikke fordømt de uskyldige. s8 For Menneskesønnen er herre over sabbaten.
Mannen med en vissen hånd
9 Så gikk han videre og kom til synagogen deres.
10 Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd. Og de spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? Det var for å få noe å anklage ham for. s11 Men han sa til dem: Hvem blant dere som har en sau, ville vel ikke gripe fatt i den og dra den opp, dersom den falt ned i en grøft på en sabbat? s12 Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau! Så er det da tillatt å gjøre godt på sabbaten. s13 Så sier han til mannen: Rekk hånden ut! Og han rakte den ut, og hånden ble frisk igjen som den andre.
14 Men fariseerne gikk ut og la planer mot ham om å få ryddet ham av veien.
Herrens utvalgte tjener
15 Men da Jesus fikk vite det, dro han bort derfra. Mange fulgte ham, og han helbredet dem alle. s16 Og han påla dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent, s17 for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja, som sier: 18 Se, min tjener som jeg har utvalgt, ham som jeg elsker, som min sjel har behag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningefolkene. s19 Han skal ikke trette og ikke rope. Heller ikke skal noen høre hans røst på gatene. s20 Han skal ikke knuse et knekket siv, og ikke slokke en rykende veke, inntil han har ført retten fram til seier. s21 Og til hans navn skal hedningefolkene sette sitt håp. s
Jesus og Be’elsebul
22 Deretter førte de til ham en besatt som var blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at den stumme kunne både tale og se. s23 Hele folkemengden ble slått av undring og sa: Han skulle vel ikke være Davids-sønnen? s24 Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, at han driver de onde åndene ut. s25 Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og ingen by og ikke noe hjem som ligger i strid med seg selv, vil bli stående. 26 Dersom nå Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående? 27 Og dersom det nå er ved Be’elsebuls hjelp jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de dømme dere. s28 Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da er jo Guds rike kommet til dere. s29 Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve eiendelene hans, om han ikke først har bundet den sterke? Da først kan han plyndre huset hans. s30 Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer. s
31 Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få forlatelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli forlatt. s32 Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få forlatelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få forlatelse, verken i denne tidsalder eller i den som kommer.
Treet og frukten
33 La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes. s34 Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For det hjertet flyter over av, det taler munnen. s35 Et godt menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd. s36 Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag. s37 For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.
Jonas tegn
38 Noen av de skriftlærde og fariseerne svarte ham da og sa: Mester, vi vil gjerne se et tegn av deg. ss39 Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn. Men tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn. 40 For likesom Jona var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte. s41 Menn fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og fordømme den. For de omvendte seg ved det som Jona forkynte - og se, her er mer enn Jona! s42 Dronningen fra Syden skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og fordømme den. For hun kom fra de fjerneste strøk av jorden for å høre Salomos visdom - og se, her er mer enn Salomo! s
Når den urene ånden kommer tilbake
43 Når den urene ånden har forlatt et menneske, flakker den om i tørre trakter og leter etter et hvilested, men finner det ikke. s44 Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av. Når den så kommer dit, finner den det ledig, feid og pyntet. 45 Da går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og bor der. Og for det mennesket blir det siste verre enn det første. Slik skal det også gå med denne onde slekt. s
Jesu mor og brødre
46 Mens han ennå talte til folket, se, da sto hans mor og hans brødre utenfor og ville få ham i tale. s47 Og en sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil få deg i tale! 48 Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre? 49 Og han rakte hånden ut mot disiplene sine og sa: Se, det er min mor og mine brødre! 50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor. s
