Matthew 14

1 At that season Herod the tetrarch heard the report concerning Jesus,2 and said unto his servants, This is John the Baptist; he is risen from the dead; and therefore do these powers work in him.3 For Herod had laid hold on John, and bound him, and put him in prison for the sake of Herodias, his brother Philip’s wife.4 For John said unto him, It is not lawful for thee to have her.5 And when he would have put him to death, he feared the multitude, because they counted him as a prophet.6 But when Herod’s birthday came, the daughter of Herodias danced in the midst, and pleased Herod.7 Whereupon he promised with an oath to give her whatsoever she should ask.8 And she, being put forward by her mother, saith, Give me here on a platter the head of John the Baptist.9 And the king was grieved; but for the sake of his oaths, and of them that sat at meat with him, he commanded it to be given;10 and he sent and beheaded John in the prison.11 And his head was brought on a platter, and given to the damsel: and she brought it to her mother.12 And his disciples came, and took up the corpse, and buried him; and they went and told Jesus.

13 Now when Jesus heard it, he withdrew from thence in a boat, to a desert place apart: and when the multitudes heard thereof, they followed him on foot from the cities.14 And he came forth, and saw a great multitude, and he had compassion on them, and healed their sick.15 And when even was come, the disciples came to him, saying, The place is desert, and the time is already past; send the multitudes away, that they may go into the villages, and buy themselves food.16 But Jesus said unto them, They have no need to go away; give ye them to eat.17 And they say unto him, We have here but five loaves, and two fishes.18 And he said, Bring them hither to me.19 And he commanded the multitudes to sit down on the grass; and he took the five loaves, and the two fishes, and looking up to heaven, he blessed, and brake and gave the loaves to the disciples, and the disciples to the multitudes.20 And they all ate, and were filled: and they took up that which remained over of the broken pieces, twelve baskets full.21 And they that did eat were about five thousand men, besides women and children.

22 And straightway he constrained the disciples to enter into the boat, and to go before him unto the other side, till he should send the multitudes away.23 And after he had sent the multitudes away, he went up into the mountain apart to pray: and when even was come, he was there alone.24 But the boat was now in the midst of the sea, distressed by the waves; for the wind was contrary.25 And in the fourth watch of the night he came unto them, walking upon the sea.26 And when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a ghost; and they cried out for fear.27 But straightway Jesus spake unto them, saying Be of good cheer; it is I; be not afraid.28 And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee upon the waters.29 And he said, Come. And Peter went down from the boat, and walked upon the waters to come to Jesus.30 But when he saw the wind, he was afraid; and beginning to sink, he cried out, saying, Lord, save me.31 And immediately Jesus stretched forth his hand, and took hold of him, and saith unto him, O thou of little faith, wherefore didst thou doubt?32 And when they were gone up into the boat, the wind ceased.33 And they that were in the boat worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.

34 And when they had crossed over, they came to the land, unto Gennesaret.35 And when the men of that place knew him, they sent into all that region round about, and brought unto him all that were sick,36 and they besought him that they might only touch the border of his garment: and as many as touched were made whole.

Matteus 14

Døperen Johannes’ død

1 På den tiden fikk fjerdingsfyrsten Herodes* høre ryktet om Jesus. st2 Han sa da til sine tjenere: Dette er døperen Johannes. Han er stått opp fra de døde, og derfor virker disse kreftene i ham.

3 Herodes hadde nemlig latt Johannes gripe, han hadde lagt ham i lenker og kastet ham i fengsel på grunn av Herodias, som var hans bror Filips kone. 4 For Johannes hadde sagt til Herodes: Det er ikke tillatt for deg å ha henne. s5 Han ville helst ha drept ham, men fryktet for folket, for de holdt Johannes for en profet. s6 Men da Herodes feiret fødselsdagen sin, danset Herodias’ datter for gjestene, og Herodes syntes godt om henne. 7 Derfor lovte han med ed å gi henne hva hun så ba om. s8 Da fikk moren henne til å si: Gi meg døperen Johannes’ hode på et fat. 9 Kongen ble ille til mote, men på grunn av eden og av hensyn til gjestene, bød han at det skulle gis henne. 10 Han sendte folkene sine av sted og lot Johannes halshogge i fengselet. 11 Hans hode ble så båret inn på et fat og gitt til piken, og hun bar det til sin mor. 12 Men Johannes’ disipler kom og tok hans legeme og begravde det. Så gikk de og fortalte det til Jesus.

13 Da Jesus hørte dette, dro han bort derfra i en båt til et øde sted, hvor han kunne være for seg selv. Men folk fikk vite det, og de fulgte etter ham til fots fra byene. s

Jesus metter fem tusen

14 Og da han steg i land, fikk han se mye folk. Han kjente inderlig medynk med dem og helbredet de syke blant dem. s

15 Men da det led mot kveld, kom disiplene til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen. Send derfor folket fra deg, så de kan dra bort i landsbyene og kjøpe seg mat! s16 Jesus sa da til dem: De behøver ikke gå bort. Dere skal gi dem mat! 17 Men de sa til ham: Vi har ikke her noe annet enn fem brød og to fisker. 18 Da sa han: Bring dem hit til meg. 19 Så bød han folket å sette seg ned i gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen*. Og han brøt brødene og ga dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket. tt20 Alle spiste og ble mette. Og de samlet opp stykkene som ble til overs - tolv kurver fulle.s21 Men de som hadde spist, var omkring fem tusen menn, utenom kvinner og barn.

Jesus går på vannet

22 Og straks nødde han disiplene til å gå i båten og dra i forveien for ham over til den andre siden, mens han sendte folket fra seg.s23 Da han hadde sendt folket fra seg, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var han der alene. s24 Men båten var alt midt ute på sjøen, og den stampet hardt mot bølgene, for vinden var imot. 25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. 26 Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel. s27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke! 28 Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet! 29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. 30 Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg! s31 Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du? 32 Og da de steg opp i båten, la stormen seg. 33 Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!s

Jesus helbreder i Gennesaret-landet

34 Da de var kommet over, la de til ved Gennesaret-landet. s35 Folk der på stedet kjente ham igjen, og de sendte bud rundt i hele omlandet, og førte til ham alle som hadde ondt. s36 Og de ba ham om at de bare måtte få røre ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet. s