Matthew 26

1 And it came to pass, when Jesus had finished all these words, he said unto his disciples,2 Ye know that after two days the passover cometh, and the Son of man is delivered up to be crucified.3 Then were gathered together the chief priests, and the elders of the people, unto the court of the high priest, who was called Caiaphas;4 and they took counsel together that they might take Jesus by subtlety, and kill him.5 But they said, Not during the feast, lest a tumult arise among the people.

6 Now when Jesus was in Bethany, in the house of Simon the leper,7 there came unto him a woman having an alabaster cruse of exceeding precious ointment, and she poured it upon his head, as he sat at meat.8 But when the disciples saw it, they had indignation, saying, To what purpose is this waste?9 For this ointment might have been sold for much, and given to the poor.10 But Jesus perceiving it said unto them, Why trouble ye the woman? for she hath wrought a good work upon me.11 For ye have the poor always with you; but me ye have not always.12 For in that she poured this ointment upon my body, she did it to prepare me for burial.13 Verily I say unto you, Wheresoever this gospel shall be preached in the whole world, that also which this woman hath done shall be spoken of for a memorial of her.

14 Then one of the twelve, who was called Judas Iscariot, went unto the chief priests,15 and said, What are ye willing to give me, and I will deliver him unto you? And they weighed unto him thirty pieces of silver.16 And from that time he sought opportunity to deliver him unto them.

17 Now on the first day of unleavened bread the disciples came to Jesus, saying, Where wilt thou that we make ready for thee to eat the passover?18 And he said, Go into the city to such a man, and say unto him, The Teacher saith, My time is at hand; I keep the passover at thy house with my disciples.19 And the disciples did as Jesus appointed them; and they made ready the passover.

20 Now when even was come, he was sitting at meat with the twelve disciples;21 and as they were eating, he said, Verily I say unto you, that one of you shall betray me.22 And they were exceeding sorrowful, and began to say unto him every one, Is it I, Lord?23 And he answered and said, He that dipped his hand with me in the dish, the same shall betray me.24 The Son of man goeth, even as it is written of him: but woe unto that man through whom the Son of man is betrayed! good were it for that man if he had not been born.25 And Judas, who betrayed him, answered and said, Is it I, Rabbi? He saith unto him, Thou hast said.

26 And as they were eating, Jesus took bread, and blessed, and brake it; and he gave to the disciples, and said, Take, eat; this is my body.27 And he took a cup, and gave thanks, and gave to them, saying, Drink ye all of it;28 for this is my blood of the covenant, which is poured out for many unto remission of sins.29 But I say unto you, I shall not drink henceforth of this fruit of the vine, until that day when I drink it new with you in my Father’s kingdom.

30 And when they had sung a hymn, they went out unto the mount of Olives.

31 Then saith Jesus unto them, All ye shall be offended in me this night: for it is written, I will smite the shepherd, and the sheep of the flock shall be scattered abroad.32 But after I am raised up, I will go before you into Galilee.33 But Peter answered and said unto him, If all shall be offended in thee, I will never be offended.34 Jesus said unto him, Verily I say unto thee, that this night, before the cock crow, thou shalt deny me thrice.35 Peter saith unto him, Even if I must die with thee, yet will I not deny thee. Likewise also said all the disciples.

36 Then cometh Jesus with them unto a place called Gethsemane, and saith unto his disciples, Sit ye here, while I go yonder and pray.37 And he took with him Peter and the two sons of Zebedee, and began to be sorrowful and sore troubled.38 Then saith he unto them, My soul is exceeding sorrowful, even unto death: abide ye here, and watch with me.39 And he went forward a little, and fell on his face, and prayed, saying, My Father, if it be possible, let this cup pass away from me: nevertheless, not as I will, but as thou wilt.40 And he cometh unto the disciples, and findeth them sleeping, and saith unto Peter, What, could ye not watch with me one hour?41 Watch and pray, that ye enter not into temptation: the spirit indeed is willing, but the flesh is weak.42 Again a second time he went away, and prayed, saying, My Father, if this cannot pass away, except I drink it, thy will be done.43 And he came again and found them sleeping, for their eyes were heavy.44 And he left them again, and went away, and prayed a third time, saying again the same words.45 Then cometh he to the disciples, and saith unto them, Sleep on now, and take your rest: behold, the hour is at hand, and the Son of man is betrayed into the hands of sinners.46 Arise, let us be going: behold, he is at hand that betrayeth me.

47 And while he yet spake, lo, Judas, one of the twelve, came, and with him a great multitude with swords and staves, from the chief priest and elders of the people.48 Now he that betrayed him gave them a sign, saying, Whomsoever I shall kiss, that is he: take him.49 And straightway he came to Jesus, and said, Hail, Rabbi; and kissed him.50 And Jesus said unto him, Friend, do that for which thou art come. Then they came and laid hands on Jesus, and took him.51 And behold, one of them that were with Jesus stretched out his hand, and drew his sword, and smote the servant of the high priest, and struck off his ear.52 Then saith Jesus unto him, Put up again thy sword into its place: for all they that take the sword shall perish with the sword.53 Or thinkest thou that I cannot beseech my Father, and he shall even now send me more than twelve legions of angels?54 How then should the scriptures be fulfilled that thus it must be?55 In that hour said Jesus to the multitudes, Are ye come out as against a robber with swords and staves to seize me? I sat daily in the temple teaching, and ye took me not.56 But all this is come to pass, that the scriptures of the prophets might be fulfilled. Then all the disciples left him, and fled.

57 And they that had taken Jesus led him away to the house of Caiaphas the high priest, where the scribes and the elders were gathered together.58 But Peter followed him afar off, unto the court of the high priest, and entered in, and sat with the officers, to see the end.59 Now the chief priests and the whole council sought false witness against Jesus, that they might put him to death;60 and they found it not, though many false witnesses came. But afterward came two,61 and said, This man said, I am able to destroy the temple of God, and to build it in three days.62 And the high priest stood up, and said unto him, Answerest thou nothing? what is it which these witness against thee?63 But Jesus held his peace. And the high priest said unto him, I adjure thee by the living God, that thou tell us whether thou art the Christ, the Son of God.64 Jesus said unto him, Thou hast said: nevertheless I say unto you, Henceforth ye shall see the Son of man sitting at the right hand of Power, and coming on the clouds of heaven.65 Then the high priest rent his garments, saying, He hath spoken blasphemy: what further need have we of witnesses? behold, now ye have heard the blasphemy:66 what think ye? They answered and said, He is worthy of death.67 Then did they spit in his face and buffet him: and some smote him with the palms of their hands,68 saying, Prophesy unto us, thou Christ: who is he that struck thee?

69 Now Peter was sitting without in the court: and a maid came unto him, saying, Thou also wast with Jesus the Galilaean.70 But he denied before them all, saying, I know not what thou sayest.71 And when he was gone out into the porch, another maid saw him, and saith unto them that were there, This man also was with Jesus of Nazareth.72 And again he denied with an oath, I know not the man.73 And after a little while they that stood by came and said to Peter, Of a truth thou also art one of them; for thy speech maketh thee known.74 Then began he to curse and to swear, I know not the man. And straightway the cock crew.75 And Peter remembered the word which Jesus had said, Before the cock crow, thou shalt deny me thrice. And he went out, and wept bitterly.

Matteus 26

Planer om å drepe Jesus

1 Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne talen, da sa han til disiplene sine: s2 Dere vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å bli korsfestet. s3 Yppersteprestene og folkets eldste kom nå sammen i huset til ypperstepresten, som hette Kaifas. s4 De rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham i hjel. 5 Men de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.

Jesus blir salvet i Betania

6 Men da Jesus var i Betania, i Simon den spedalskes hus, s7 da kom en kvinne til ham med en alabastkrukke full av kostbar salve. Den helte hun ut over hans hode mens han lå til bords. 8 Men da disiplene så det, ble de harme og sa: Hva skal denne sløsingen tjene til? 9 Salven kunne jo vært solgt for mange penger og gitt til de fattige. 10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? Det er en god gjerning hun har gjort mot meg! 11 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. s12 For da hun helte denne salven ut over mitt legeme, gjorde hun meg i stand til min gravferd. s13 Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.

Judas inngår avtale med yppersteprestene

14 Da gikk en av de tolv, han som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene. s15 Og han sa: Hva vil dere gi meg for at jeg skal utlevere ham til dere? De veide da opp tretti sølvpenger til ham. s16 Fra da av søkte han anledning til å forråde ham.

Påskemåltidet med disiplene

17 På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg til å ete påskelammet? ss18 Han sa: Gå inn i byen til en mann der og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær. Hos deg vil jeg holde påskemåltid sammen med disiplene mine. 19 Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og gjorde i stand påskemåltidet. 20 Da det var blitt kveld, gikk han til bords med de tolv. s21 Mens de spiste, sa han: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg. s22 De ble da dypt bedrøvet, og den ene etter den andre begynte å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre? 23 Men han svarte og sa: Den som dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. s24 Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født.s25 Men Judas, han som forrådte ham, tok til orde og sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han sier til ham: Du sa det.

Nattverden blir innstiftet

26 Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et!Dette er mitt legeme.ss27 Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk av det alle. 28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. ss29 Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike. s

Jesus forutsier Peters fornektelse

30 Og da de hadde sunget lovsangen*, gikk de ut til Oljeberget. stt31 Da sier Jesus til dem: I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal bli spredt. s32 Men etter at jeg er blitt reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea. s33 Men Peter svarte og sa til ham: Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt! 34 Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. s35 Peter sier til ham: Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg! På samme måte talte alle disiplene. s

Jesu bønn i Getsemane

36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! s37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. s38 Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. 39 Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. 40 Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg! 41 Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. 42 Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! 43 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. 44 Og han lot dem være, og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene. 45 Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere? Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. 46 Stå opp, la oss gå. Se, han er nær som forråder meg.

Jesus blir tatt til fange

47 Og mens han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra yppersteprestene og folkets eldste. s48 Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det. Grip ham! 49 Og han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! Og han kysset ham flere ganger. 50 Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da gikk de fram og la hånd på Jesus og tok ham til fange. 51 Og se, en av dem som var med Jesus, rakte ut hånden og dro sverdet. Han slo yppersteprestens tjener og hogg øret av ham. 52 Da sa Jesus til ham: Stikk sverdet ditt tilbake på plass. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. 53 Eller tror du ikke jeg kunne be min Far, og så ville han nå sende meg mer enn tolv legioner engler? 54 Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, at så må skje? 55 I samme stund sa Jesus til flokken: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe meg. Dag etter dag satt jeg i templet og lærte, men da grep dere meg ikke. 56 Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt. Da forlot alle disiplene ham og flyktet.

57 De som hadde grepet Jesus, førte ham nå til Kaifas, ypperstepresten. Der var de skriftlærde og de eldste samlet. s58 Men Peter fulgte etter ham på avstand til yppersteprestens gård. Der gikk han inn og satte seg med tjenerne for å se hvordan det ville ende. 59 Men yppersteprestene og hele Rådet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus, slik at de kunne få dømt ham til døden. 60 Men de fant ikke noe, enda mange falske vitner kom fram. Men til sist kom to fram og sa: 61 Denne mannen har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager! s62 Da sto ypperstepresten opp og sa til ham: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner imot deg? 63 Men Jesus tidde. Og ypperstepresten sa til ham: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn! 64 Jesus sier til ham: Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer. s65 Da flerret ypperstepresten klærne sine og sa: Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen. 66 Hva mener dere? De svarte og sa: Han er skyldig til døden. 67 Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven. Andre slo ham med stokker, 68 og de sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg?

Peter fornekter Jesus

69 Men Peter satt utenfor på gårdsplassen. Da kom en tjenestepike bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea. s70 Men han nektet så alle hørte det, og sa: Jeg skjønner ikke hva du snakker om! 71 Men da han gikk ut i portgangen, fikk en annen pike se ham og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret. 72 Og igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke det mennesket! 73 Men litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Visst er du også en av dem! Målet ditt røper deg. 74 Da ga han seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det mennesket! Og straks gol hanen. 75 Da mintes Peter Jesu ord, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.