Matthew 9

1 And he entered into a boat, and crossed over, and came into his own city.2 And behold, they brought to him a man sick of the palsy, lying on a bed: and Jesus seeing their faith said unto the sick of the palsy, Son, be of good cheer; thy sins are forgiven.3 And behold, certain of the scribes said within themselves, This man blasphemeth.4 And Jesus knowing their thoughts said, Wherefore think ye evil in your hearts?5 For which is easier, to say, Thy sins are forgiven; or to say, Arise, and walk?6 But that ye may know that the Son of man hath authority on earth to forgive sins (then saith he to the sick of the palsy), Arise, and take up thy bed, and go up unto thy house.7 And he arose, and departed to his house.8 But when the multitudes saw it, they were afraid, and glorified God, who had given such authority unto men.

9 And as Jesus passed by from thence, he saw a man, called Matthew, sitting at the place of toll: and he saith unto him, Follow me. And he arose, and followed him.

10 And it came to pass, as he sat at meat in the house, behold, many publicans and sinners came and sat down with Jesus and his disciples.11 And when the Pharisees saw it, they said unto his disciples, Why eateth your Teacher with the publicans and sinners?12 But when he heard it, he said, They that are whole have no need of a physician, but they that are sick.13 But go ye and learn what this meaneth, I desire mercy, and not sacrifice, for I came not to call the righteous, but sinners.

14 Then come to him the disciples of John, saying, Why do we and the Pharisees fast oft, but thy disciples fast not?15 And Jesus said unto them, Can the sons of the bridechamber mourn, as long as the bridegroom is with them? but the days will come, when the bridegroom shall be taken away from them, and then will they fast.16 And no man putteth a piece of undressed cloth upon an old garment; for that which should fill it up taketh from the garment, and a worse rent is made.17 Neither do men put new wine into old wine-skins: else the skins burst, and the wine is spilled, and the skins perish: but they put new wine into fresh wine-skins, and both are preserved.

18 While he spake these things unto them, behold, there came a ruler, and worshipped him, saying, My daughter is even now dead: but come and lay thy hand upon her, and she shall live.19 And Jesus arose, and followed him, and so did his disciples.20 And behold, a woman, who had an issue of blood twelve years, came behind him, and touched the border of his garment:21 for she said within herself, If I do but touch his garment, I shall be made whole.22 But Jesus turning and seeing her said, Daughter, be of good cheer; thy faith hath made thee whole. And the woman was made whole from that hour.23 And when Jesus came into the ruler’s house, and saw the flute-players, and the crowd making a tumult,24 he said, Give place: for the damsel is not dead, but sleepeth. And they laughed him to scorn.25 But when the crowd was put forth, he entered in, and took her by the hand; and the damsel arose.26 And the fame hereof went forth into all that land.

27 And as Jesus passed by from thence, two blind men followed him, crying out, and saying, Have mercy on us, thou son of David.28 And when he was come into the house, the blind men came to him: and Jesus saith unto them, Believe ye that I am able to do this? They say unto him, Yea, Lord.29 Then touched he their eyes, saying, According to your faith be it done unto you.30 And their eyes were opened. And Jesus strictly charged them, saying, See that no man know it.31 But they went forth, and spread abroad his fame in all that land.

32 And as they went forth, behold, there was brought to him a dumb man possessed with a demon.33 And when the demon was cast out, the dumb man spake: and the multitudes marvelled, saying, It was never so seen in Israel.34 But the Pharisees said, By the prince of the demons casteth he out demons.

35 And Jesus went about all the cities and the villages, teaching in their synagogues, and preaching the gospel of the kingdom, and healing all manner of disease and all manner of sickness.36 But when he saw the multitudes, he was moved with compassion for them, because they were distressed and scattered, as sheep not having a shepherd.37 Then saith he unto his disciples, The harvest indeed is plenteous, but the laborers are few.38 Pray ye therefore the Lord of the harvest, that he send forth laborers into his harvest.

Matteus 9

Jesus helbreder en lam mann

1 Han gikk da om bord i båten og satte over sjøen og kom til sin egen by*. s2 Og se, de bar til ham en mann som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Vær frimodig, sønn! Dine synder er deg forlatt! s3 Og se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: Denne spotter Gud! s4 Men Jesus så hva de tenkte, og sa: Hvorfor har dere onde tanker i hjertet? s5 Hva er lettest, å si: Dine synder er deg forlatt - eller å si: Stå opp og gå? 6 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - og nå taler han til den lamme: Stå opp, ta sengen din og gå hjem til ditt hus. s7 Og han reiste seg opp og gikk hjem til sitt hus. 8 Men da folket så det, ble de grepet av frykt, og de priste Gud som hadde gitt mennesker så stor en makt.

Jesus kaller Matteus

9 Da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! Og han sto opp og fulgte ham. s

10 Og det skjedde ved måltidet i hans hus, se, da kom mange tollere og syndere og spiste sammen med Jesus og disiplene hans. s11 Da fariseerne så det, sa de til disiplene hans: Hvorfor eter deres mester sammen med tollere og syndere? 12 Men da Jesus hørte det, sa han: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. 13 Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere. s

Spørsmål om faste

14 Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så mye, men disiplene dine faster ikke? s15 Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste. s16 Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg, for da river en slik lapp med seg mer av plagget, og riften blir verre. s17 Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, så vinen spilles, og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin fyller en i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart.

Jairus’ datter og kvinnen som rører ved Jesu klær

18 Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve. s19 Jesus sto opp og fulgte ham, og disiplene gikk med.

20 Og se, en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved minnedusken på kappen hans.s21 For hun sa ved seg selv: Om jeg bare får røre ved kappen hans, så blir jeg helbredet. s22 Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Og kvinnen ble frisk fra samme stund. s23 Og da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den larmende hopen, sa han: s24 Gå bort! Piken er ikke død, hun sover. Men de bare lo av ham. s25 Men da folkehopen var drevet ut, gikk han inn og tok piken ved hånden, og hun reiste seg opp. s26 Og ryktet om dette spredte seg over hele landet der omkring.s

To blinde og en besatt

27 Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde menn etter ham og ropte: Miskunn deg over oss, du Davids sønn! s28 Etter at han var kommet i hus, gikk de blinde inn til ham. Og han spurte dem: Tror dere at jeg kan gjøre dette? De svarer: Ja, Herre! 29 Da rørte han ved øynene deres og sa: Det skje dere etter deres tro! s30 Og øynene deres ble åpnet. Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite dette. s31 Men de gikk ut og spredte ryktet om ham over hele landet der omkring.

32 Da disse var gått ut, se, da førte de til ham en stum mann som var besatt. s33 Og da den onde ånden var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret seg og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel. s34 Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut. s

Høsten er stor, men arbeiderne få

35 Og Jesus dro omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager. s

36 Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. ss37 Da sa han til disiplene sine: Høsten er stor, men arbeiderne få. s38 Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!