Nehemiah 13

1 On that day they read in the book of Moses in the audience of the people; and therein was found written, that an Ammonite and a Moabite should not enter into the assembly of God for ever,2 because they met not the children of Israel with bread and with water, but hired Balaam against them, to curse them: howbeit our God turned the curse into a blessing.3 And it came to pass, when they had heard the law, that they separated from Israel all the mixed multitude.4 Now before this, Eliashib the priest, who was appointed over the chambers of the house of our God, being allied unto Tobiah,5 had prepared for him a great chamber, where aforetime they laid the meal-offerings, the frankincense, and the vessels, and the tithes of the grain, the new wine, and the oil, which were given by commandment to the Levites, and the singers, and the porters; and the heave-offerings for the priests.6 But in all this time I was not at Jerusalem; for in the two and thirtieth year of Artaxerxes king of Babylon I went unto the king: and after certain days asked I leave of the king,7 and I came to Jerusalem, and understood the evil that Eliashib had done for Tobiah, in preparing him a chamber in the courts of the house of God.8 And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.9 Then I commanded, and they cleansed the chambers: and thither brought I again the vessels of the house of God, with the meal-offerings and the frankincense.10 And I perceived that the portions of the Levites had not been given them; so that the Levites and the singers, that did the work, were fled every one to his field.11 Then contended I with the rulers, and said, Why is the house of God forsaken? And I gathered them together, and set them in their place.12 Then brought all Judah the tithe of the grain and the new wine and the oil unto the treasuries.13 And I made treasurers over the treasuries, Shelemiah the priest, and Zadok the scribe, and of the Levites, Pedaiah: and next to them was Hanan the son of Zaccur, the son of Mattaniah; for they were counted faithful, and their business was to distribute unto their brethren.14 Remember me, O my God, concerning this, and wipe not out my good deeds that I have done for the house of my God, and for the observances thereof.15 In those days saw I in Judah some men treading wine-presses on the sabbath, and bringing in sheaves, and lading asses therewith; as also wine, grapes, and figs, and all manner of burdens, which they brought into Jerusalem on the sabbath day: and I testified against them in the day wherein they sold victuals.16 There dwelt men of Tyre also therein, who brought in fish, and all manner of wares, and sold on the sabbath unto the children of Judah, and in Jerusalem.17 Then I contended with the nobles of Judah, and said unto them, What evil thing is this that ye do, and profane the sabbath day?18 Did not your fathers thus, and did not our God bring all this evil upon us, and upon this city? yet ye bring more wrath upon Israel by profaning the sabbath.19 And it came to pass that, when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the doors should be shut, and commanded that they should not be opened till after the sabbath: and some of my servants set I over the gates, that there should no burden be brought in on the sabbath day.20 So the merchants and sellers of all kind of wares lodged without Jerusalem once or twice.21 Then I testified against them, and said unto them, Why lodge ye about the wall? if ye do so again, I will lay hands on you. From that time forth came they no more on the sabbath.22 And I commanded the Levites that they should purify themselves, and that they should come and keep the gates, to sanctify the sabbath day. Remember unto me, O my God, this also, and spare me according to the greatness of thy lovingkindness.23 In those days also saw I the Jews that had married women of Ashdod, of Ammon, and of Moab:24 and their children spake half in the speech of Ashdod, and could not speak in the Jews’ language, but according to the language of each people.25 And I contended with them, and cursed them, and smote certain of them, and plucked off their hair, and made them swear by God, saying, Ye shall not give your daughters unto their sons, nor take their daughters for your sons, or for yourselves.26 Did not Solomon king of Israel sin by these things? yet among many nations was there no king like him, and he was beloved of his God, and God made him king over all Israel: nevertheless even him did foreign women cause to sin.27 Shall we then hearken unto you to do all this great evil, to trespass against our God in marrying foreign women?28 And one of the sons of Joiada, the son of Eliashib the high priest, was son-in-law to Sanballat the Horonite: therefore I chased him from me.29 Remember them, O my God, because they have defiled the priesthood, and the covenant of the priesthood, and of the Levites.30 Thus cleansed I them from all foreigners, and appointed charges for the priests and for the Levites, every one in his work;31 and for the wood-offering, at times appointed, and for the first-fruits. Remember me, O my God, for good.

Nehemja 13

Nehemjas reformer

1 Samme dag ble det lest opp for folket av Moseboken. Der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt noen gang skulle være med i Guds menighet, s2 fordi de ikke kom Israels barn i møte med brød og vann, men leide Bileam til å forbanne dem. Men vår Gud vendte forbannelsen til velsignelse. s3 Da de nå hørte det som sto i loven, skilte de alle fremmede fra Israel.

4 Men noen tid før dette var presten Eljasjib, som var i nær slekt med Tobias, blitt satt til å ha tilsyn med lagerrommene i Guds hus.s5 Og han hadde innredet et stort rom for Tobias der hvor de før hadde lagt inn matofferet, røkelsen og karene og den tienden av kornet og mosten og oljen som var levittenes og sangernes og dørvaktenes rettighet, og gavene til prestene. 6 Mens alt dette gikk for seg, var jeg ikke i Jerusalem, for i Babels konge Artaxerxes’ trettiandre år var jeg kommet tilbake til kongen. Men da noen tid var gått, ba jeg igjen kongen om lov til å reise, 7 og da jeg så kom til Jerusalem, oppdaget jeg det onde Eljasjib hadde gjort for Tobias’ skyld ved å innrede et lagerrom for ham i forgårdene til Guds hus. 8 Dette syntes jeg meget ille om, og alt Tobias’ innbo kastet jeg ut av rommet, 9 og jeg bød at de skulle rense rommene. Så lot jeg de karene som tilhørte Guds hus, og matofferet og røkelsen, legges inn der igjen.

10 Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det som tilkom dem, og at derfor hadde levittene og sangerne, som skulle gjøre tjeneste, forlatt tjenesten og flyttet ut, hver til sin gård. s11 Da gikk jeg i rette med formennene og spurte dem hvorfor Guds hus var blitt forsømt. Og jeg kalte levittene sammen og innsatte dem igjen, hver på sin plass. 12 Og hele Juda førte tienden av kornet, mosten og oljen til lagerrommene. s13 Så satte jeg presten Sjelemja og Sadok, den skriftlærde, og Pedaja, en av levittene, til å ha tilsyn med lagerrommene. Og jeg satte Hanan, sønn av Mattanjas sønn Sakkur, til å gå dem til hånde. For de ble holdt for å være pålitelige. Nå hadde de plikt til å dele ut til sine brødre. 14 Kom meg i hu, min Gud, for dette, og utslett ikke de gode gjerninger som jeg har gjort mot min Guds hus og for tjenesten der! s

15 Ved samme tid så jeg i Juda noen som trådte vinpressene om natten og førte hjem kornbånd og lesste dem på eslene, og likeså vin, druer, fikener og alle slags varer. Og de førte det til Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dagen de solgte maten. s16 Også folk fra Tyrus, som oppholdt seg der, kom med fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbatsdagen til Judas barn, og det i Jerusalem. 17 Da gikk jeg i rette med stormennene i Juda og sa til dem: Hva er det for en ond gjerning dere gjør? Dere vanhelliger sabbatsdagen! 18 Var det ikke fordi deres fedre gjorde slik at vår Gud førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og nå fører dere enda større vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten! 19 Så snart det ble mørkt i Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes, og at de ikke skulle åpnes igjen før etter sabbaten. Jeg satte noen av tjenerene mine på vakt ved portene slik at ingen varer kunne føres inn på sabbatsdagen. 20 Kjøpmennene og de som solgte alle slags varer, overnattet da utenfor Jerusalem både én og to ganger. 21 Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Gjør dere det én gang til, så legger jeg hånd på dere! Fra den tid kom de ikke mer på sabbaten. 22 Og jeg bød levittene å rense seg og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunne bli helligholdt. Kom meg også dette i hu, min Gud, og miskunn deg over meg etter din store nåde! s

23 På den tiden så jeg også de jøder som hadde tatt asjdodittiske, ammonittiske og moabittiske kvinner til koner. 24 Av deres barn talte halvdelen asjdodittisk eller et av de andre folks språk. De kunne ikke tale jødenes språk. 25 Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem. Ja, noen av dem slo jeg og rev dem i håret. Jeg lot dem sverge ved Gud og sa: Dere skal ikke gi døtrene deres til disse folks sønner eller velge koner for deres sønner eller for dere selv blant disse folks døtre. s26 Var det ikke på den måten Israels konge Salomo forsyndet seg? Blant de mange folk var det ingen konge som ham. Og han var elsket av sin Gud. Gud satte ham til konge over hele Israel. Men endog ham forførte de fremmede kvinner til synd. s27 Og så skulle dere ha lov til å gjøre denne store ondskap å vise troløshet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til koner! 28 En av sønnene til Jojada, ypperstepresten Eljasjibs sønn, var svigersønn av horonitten Sanballat, derfor drev jeg ham bort fra meg. 29 Kom dem i hu, min Gud, at de har vanæret prestedømmet og prestedømmets og levittenes pakt! s30 Så renset jeg dem for alt fremmed. Og jeg foreskrev hva prestene og levittene hadde å ivareta, hver i sin gjerning. 31 Og jeg foreskrev hvordan de skulle komme med ved til fastsatte tider og med førstegrøden. Kom meg i hu, min Gud, og regn meg dette til gode!