Numbers 24

1 And when Balaam saw that it pleased Jehovah to bless Israel, he went not, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.2 And Balaam lifted up his eyes, and he saw Israel dwelling according to their tribes; and the Spirit of God came upon him.3 And he took up his parable, and said, Balaam the son of Beor saith, And the man whose eye was closed saith;

4 He saith, who heareth the words of God, Who seeth the vision of the Almighty, Falling down, and having his eyes open:

5 How goodly are thy tents, O Jacob, Thy tabernacles, O Israel!

6 As valleys are they spread forth, As gardens by the river-side, As lign-aloes which Jehovah hath planted, As cedar-trees beside the waters.

7 Water shall flow from his buckets, And his seed shall be in many waters, And his king shall be higher than Agag, And his kingdom shall be exalted.

8 God bringeth him forth out of Egypt; He hath as it were the strength of the wild-ox: He shall eat up the nations his adversaries, And shall break their bones in pieces, And smite them through with his arrows.

9 He couched, he lay down as a lion, And as a lioness; who shall rouse him up? Blessed be every one that blesseth thee, And cursed be every one that curseth thee.

10 And Balak’s anger was kindled against Balaam, and he smote his hands together; and Balak said unto Balaam, I called thee to curse mine enemies, and, behold, thou hast altogether blessed them these three times.11 Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honor; but, lo, Jehovah hath kept thee back from honor.12 And Balaam said unto Balak, Spake I not also to thy messengers that thou sentest unto me, saying,13 If Balak would give me his house full of silver and gold, I cannot go beyond the word of Jehovah, to do either good or bad of mine own mind; what Jehovah speaketh, that will I speak?14 And now, behold, I go unto my people: come, and I will advertise thee what this people shall do to thy people in the latter days.15 And he took up his parable, and said, Balaam the son of Beor saith, And the man whose eye was closed saith;

16 He saith, who heareth the words of God, And knoweth the knowledge of the Most High, Who seeth the vision of the Almighty, Falling down, and having his eyes open:

17 I see him, but not now; I behold him, but not nigh: There shall come forth a star out of Jacob, And a sceptre shall rise out of Israel, And shall smite through the corners of Moab, And break down all the sons of tumult.

18 And Edom shall be a possession, Seir also shall be a possession, who were his enemies; While Israel doeth valiantly.

19 And out of Jacob shall one have dominion, And shall destroy the remnant from the city.

20 And he looked on Amalek, and took up his parable, and said, Amalek was the first of the nations; But his latter end shall come to destruction.

21 And he looked on the Kenite, and took up his parable, and said, Strong is thy dwelling-place, And thy nest is set in the rock.

22 Nevertheless Kain shall be wasted, Until Asshur shall carry thee away captive.

23 And he took up his parable, and said, Alas, who shall live when God doeth this?

24 But ships shall come from the coast of Kittim, And they shall afflict Asshur, and shall afflict Eber; And he also shall come to destruction.

25 And Balaam rose up, and went and returned to his place; and Balak also went his way.

4 Mosebok 24

1 Da Bileam så at det var Herrens vilje at han skulle velsigne Israel, gikk han ikke bort for å søke tegn, slik han hadde gjort de to første gangene, men han vendte seg mot ørkenen. s2 Og Bileam løftet sine øyne og så Israel leiret etter sine stammer. Da kom Guds Ånd over ham 3 og han stemte i sitt kvad: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen med lukket øye*, t4 så sier han som hører ord fra Gud, som skuer syner fra Den Allmektige - sunket til jorden med opplatt øye: 5 Hvor fagre er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel! 6 Som vide daler, som hager ved en elv, som aloëtrær Herren har plantet, som sedrer ved vannet! 7 Vann tømmes ut av hans kar, hans utsæd får rikelig vann. Mektigere enn Agag* skal hans konge være, opphøyet skal hans kongerike være! ss8 Gud førte ham ut fra Egypt, styrke har han som en villokse. Han skal fortære hedningefolk som står ham imot, knuse deres ben og gjennombore dem med sine piler. s9 Han legger seg, han hviler som en løve, som en løvinne. Hvem våger å vekke ham? Velsignet være den som velsigner deg, og forbannet den som forbanner deg! s

10 Da ble Balaks vrede opptent mot Bileam, og han slo hendene sammen. Og Balak sa til Bileam: Jeg kalte deg hit for å forbanne fiendene mine, og nå har du velsignet tre ganger! 11 Far nå hjem så fort du kan! Jeg hadde tenkt å vise deg ære, men du ser at Herren har nektet deg den. 12 Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke allerede til dine sendebud: 13 Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gjøre noe mot Herrens ord og handle etter mitt eget hjerte, verken godt eller ondt. Jeg kan ikke tale annet enn det Herren sier. s14 Se, jeg vender nå hjem til folket mitt. Men la meg først varsle deg om hva dette folket skal gjøre med ditt folk i de siste dager. s

Bileams profeti

15 Og han stemte i sitt kvad og sa: Så sier Bileam, Beors sønn. Så sier mannen med lukket øye. s16 Så sier han som hører ord fra Gud og har fått kunnskap fra Den Høyeste. Han som skuer syner fra Den Allmektige, sunket til jorden med opplatt øye: 17 Jeg ser ham, men ikke nå. Jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel. Han knuste Moabs tinninger og utryddet ufredsætten. s18 Edom blir ham underlagt, Se’ir, hans fiende, blir ham underlagt. Stort velde vinner Israel. s19 En hersker går ut fra Jakob, han utrydder dem som har reddet seg inn i byene. s

20 Så fikk han se amalekittene. Da begynte han å fremsi sitt kvad: Det første blant hedningefolkene er Amalek, men til sist skal han gå til grunne. s21 Så fikk han se kenittene, og han sa fram sitt kvad: Fast er din bolig, på berget har du bygd ditt rede, 22 men likevel skal Ka’in* bli ødelagt når Assur fører deg bort i fangenskap. t23 Så stemte han igjen i med sitt kvad og sa: Ve! Hvem skal bli i live når Gud lar dette skje? 24 En flåte av skip kommer fra Kittims* kyst. De underkuer Assur. De underkuer Eber. Men også de skal gå til grunne. t25 Så sto Bileam opp og vendte hjem igjen. Og Balak dro også sin vei.