Proverbs 1

1 The proverbs of Solomon the son of David, king of Israel:

2 To know wisdom and instruction; To discern the words of understanding;

3 To receive instruction in wise dealing, In righteousness and justice and equity;

4 To give prudence to the simple, To the young man knowledge and discretion:

5 That the wise man may hear, and increase in learning; And that the man of understanding may attain unto sound counsels:

6 To understand a proverb, and a figure, The words of the wise, and their dark sayings.

7 The fear of Jehovah is the beginning of knowledge; But the foolish despise wisdom and instruction.

8 My son, hear the instruction of thy father, And forsake not the law of thy mother:

9 For they shall be a chaplet of grace unto thy head, And chains about thy neck.

10 My son, if sinners entice thee, Consent thou not.

11 If they say, Come with us, Let us lay wait for blood; Let us lurk privily for the innocent without cause;

12 Let us swallow them up alive as Sheol, And whole, as those that go down into the pit;

13 We shall find all precious substance; We shall fill our houses with spoil;

14 Thou shalt cast thy lot among us; We will all have one purse:

15 My son, walk not thou in the way with them; Refrain thy foot from their path:

16 For their feet run to evil, And they make haste to shed blood.

17 For in vain is the net spread In the sight of any bird:

18 And these lay wait for their own blood; They lurk privily for their own lives.

19 So are the ways of every one that is greedy of gain; It taketh away the life of the owners thereof.

20 Wisdom crieth aloud in the street; She uttereth her voice in the broad places;

21 She crieth in the chief place of concourse; At the entrance of the gates, In the city, she uttereth her words:

22 How long, ye simple ones, will ye love simplicity? And scoffers delight them in scoffing, And fools hate knowledge?

23 Turn you at my reproof: Behold, I will pour out my spirit upon you; I will make known my words unto you.

24 Because I have called, and ye have refused; I have stretched out my hand, and no man hath regarded;

25 But ye have set at nought all my counsel, And would none of my reproof:

26 I also will laugh in the day of your calamity; I will mock when your fear cometh;

27 When your fear cometh as a storm, And your calamity cometh on as a whirlwind; When distress and anguish come upon you.

28 Then will they call upon me, but I will not answer; They will seek me diligently, but they shall not find me:

29 For that they hated knowledge, And did not choose the fear of Jehovah:

30 They would none of my counsel; They despised all my reproof.

31 Therefore shall they eat of the fruit of their own way, And be filled with their own devices.

32 For the backsliding of the simple shall slay them, And the careless ease of fools shall destroy them.

33 But whoso hearkeneth unto me shall dwell securely, And shall be quiet without fear of evil.

Salomos Ordspråk 1

Å frykte Herren er begynnelsen til visdom

1 Ordspråk av Salomo, Davids sønn, Israels konge. s2 Av dem kan en lære visdom og tukt og skjønne forstandige ord. 3 Av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet. 4 De kan gi den enfoldige klokskap, de unge kunnskap og omtanke. s5 Den vise skal høre på dem og gå fram i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett. 6 Av dem kan en lære å forstå ordspråk og billedtale, vismenns ord og deres gåter.

7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap. Visdom og tukt blir foraktet av dårer. s8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning, og forlat ikke din mors lære! s9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.

Visdommen kaller til omvendelse

10 Min sønn! Når syndere lokker deg, da samtykk ikke! 11 De sier: Kom med oss! Vi vil lure etter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn. s12 Vi vil sluke dem levende som dødsriket, helt og holdent, likesom det sluker dem som farer ned i graven. 13 Allslags kostbart gods vil vi finne, fylle våre hus med rov. 14 Du skal få kaste lodd med oss om dette, vi skal alle ha samme pengepung. - 15 Min sønn, slå ikke følge med dem, hold din fot borte fra deres sti! 16 For deres føtter løper i hast til det onde, og de er snare til å utøse blod. s17 Til ingen nytte blir nettet utspent mens alle fuglene ser det. 18 Men disse lurer etter sitt eget blod, de setter feller for seg selv. 19 Slik går det hver den som søker urettferdig vinning - den tar livet av sine egne herrer. s

20 Visdommen roper høyt på gaten, den lar sin røst høre på torgene. s21 På hjørnet av larmfylte gater roper den, ved byens åpne porter taler den og sier: 22 Hvor lenge vil dere uforstandige elske uforstand, og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap? s23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle fram for dere, jeg vil kunngjøre dere mine ord.

24 Fordi jeg ropte, og dere ikke ville høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen ga akt, s25 fordi dere foraktet alle mine råd og ikke ville vite av min tilrettevisning, 26 så vil også jeg le når ulykken rammer dere, jeg vil spotte når det kommer som dere gruer for, 27 når det dere gruer for, kommer som et uvær, og deres ulykke farer fram som en stormvind, når trengsel og nød kommer over dere. 28 Da skal de kalle på meg, men jeg svarer ikke. De skal søke meg, men ikke finne meg. s29 Fordi de hatet kunnskap og ikke ville frykte Herren, 30 fordi de ikke ville vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning, 31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde planer skal de mettes. s32 For de uforstandiges villfarelse dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem. 33 Men den som hører på meg, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for noe ondt.