Proverbs 14

1 Every wise woman buildeth her house; But the foolish plucketh it down with her own hands.

2 He that walketh in his uprightness feareth Jehovah; But he that is perverse in his ways despiseth him.

3 In the mouth of the foolish is a rod for his pride; But the lips of the wise shall preserve them.

4 Where no oxen are, the crib is clean; But much increase is by the strength of the ox.

5 A faithful witness will not lie; But a false witness uttereth lies.

6 A scoffer seeketh wisdom, and findeth it not; But knowledge is easy unto him that hath understanding.

7 Go into the presence of a foolish man, And thou shalt not perceive in him the lips of knowledge.

8 The wisdom of the prudent is to understand his way; But the folly of fools is deceit.

9 A trespass-offering mocketh fools; But among the upright there is good will.

10 The heart knoweth its own bitterness; And a stranger doth not intermeddle with its joy.

11 The house of the wicked shall be overthrown; But the tent of the upright shall flourish.

12 There is a way which seemeth right unto a man; But the end thereof are the ways of death.

13 Even in laughter the heart is sorrowful; And the end of mirth is heaviness.

14 The backslider in heart shall be filled with his own ways; And a good man shall be satisfied from himself.

15 The simple believeth every word; But the prudent man looketh well to his going.

16 A wise man feareth, and departeth from evil; But the fool beareth himself insolently, and is confident.

17 He that is soon angry will deal foolishly; And a man of wicked devices is hated.

18 The simple inherit folly; But the prudent are crowned with knowledge.

19 The evil bow down before the good; And the wicked, at the gates of the righteous.

20 The poor is hated even of his own neighbor; But the rich hath many friends.

21 He that despiseth his neighbor sinneth; But he that hath pity on the poor, happy is he.

22 Do they not err that devise evil? But mercy and truth shall be to them that devise good.

23 In all labor there is profit; But the talk of the lips tendeth only to penury.

24 The crown of the wise is their riches; But the folly of fools is only folly.

25 A true witness delivereth souls; But he that uttereth lies causeth deceit.

26 In the fear of Jehovah is strong confidence; And his children shall have a place of refuge.

27 The fear of Jehovah is a fountain of life, That one may depart from the snares of death.

28 In the multitude of people is the king’s glory; But in the want of people is the destruction of the prince.

29 He that is slow to anger is of great understanding; But he that is hasty of spirit exalteth folly.

30 A tranquil heart is the life of the flesh; But envy is the rottenness of the bones.

31 He that oppresseth the poor reproacheth his Maker; But he that hath mercy on the needy honoreth him.

32 The wicked is thrust down in his evil-doing; But the righteous hath a refuge in his death.

33 Wisdom resteth in the heart of him that hath understanding; But that which is in the inward part of fools is made known.

34 Righteousness exalteth a nation; But sin is a reproach to any people.

35 The king’s favor is toward a servant that dealeth wisely; But his wrath will be against him that causeth shame.

Salomos Ordspråk 14

1 Kvinnevisdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender. s2 Den som vandrer i oppriktighet, frykter Herren. Men den som går krokveier, forakter ham. 3 I dårens munn er et ris for hans hovmod, men de vises lepper er deres vern. 4 Der hvor det ingen okser er, der er krybben tom. Men rikelig vinning kommer ved oksens kraft. s5 Trofast vitne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vitne. s6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke. Men for den forstandige er kunnskap lett å vinne. 7 Hold deg borte fra en dåraktig mann, for du vil ikke finne kunnskaps ord på hans lepper. s8 Den klokes visdom er at han kjenner sin vei, men det er dårers dårskap at de bedrar seg selv. s9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blant de oppriktige råder Guds velbehag. 10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed seg inn. 11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de oppriktiges telt skal blomstre. s12 Det er en vei som synes rett for en mann, men enden på det er dødens veier. s13 Selv under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg. s14 Av sin ferd skal den frafalne bli mett, og en god mann holder seg borte fra ham. s15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke gir akt på sine skritt.

16 Den vise frykter og holder seg borte fra det onde, men dåren er overmodig og trygg. s17 Den bråsinte handler dåraktig, og en listig mann blir hatet. s18 De godtroende har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap. 19 De onde må bøye seg for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter. 20 Selv av sin venn blir den fattige hatet, men mange er de som elsker en rik. s21 Den som forakter sin neste, synder. Men salig er den som har medynk med arminger. s22 Skulle de ikke fare vill, de som tenker ut det som er ondt? Men de som tenker godt, møter miskunn og trofasthet. s23 Ethvert strevsomt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap. s24 De vises rikdom er deres krone. Dårenes dårskap er og blir dårskap. 25 Et sanndru vitne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik. s26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt. s27 Å frykte Herren er en livets kilde, så en slipper fra dødens snarer. s28 Mye folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall. 29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap. s30 Et fredfylt hjerte gir legemet liv, men hissighet er råttenhet i benene.31 Den som undertrykker en arming, håner hans skaper. Men den som har medynk med den fattige, ærer Skaperen. s32 Den ugudelige kastes ned av sin egen ondskap, men den rettferdige er frimodig i døden. s33 I den forstandiges hjerte holder visdommen seg stille, men i dårenes indre gir den seg til kjenne. 34 Rettferdighet opphøyer et folk, men synden er folkenes vanære. 35 En klok tjener vinner kongens velvilje, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.