Proverbs 19
1 Better is the poor that walketh in his integrity Than he that is perverse in his lips and is a fool.
2 Also, that the soul be without knowledge is not good; And he that hasteth with his feet sinneth.
3 The foolishness of man subverteth his way; And his heart fretteth against Jehovah.
4 Wealth addeth many friends; But the poor is separated from his friend.
5 A false witness shall not be unpunished; And he that uttereth lies shall not escape.
6 Many will entreat the favor of the liberal man; And every man is a friend to him that giveth gifts.
7 All the brethren of the poor do hate him: How much more do his friends go far from him! He pursueth them with words, but they are gone.
8 He that getteth wisdom loveth his own soul: He that keepeth understanding shall find good.
9 A false witness shall not be unpunished; And he that uttereth lies shall perish.
10 Delicate living is not seemly for a fool; Much less for a servant to have rule over princes.
11 The discretion of a man maketh him slow to anger; And it is his glory to pass over a transgression.
12 The king’s wrath is as the roaring of a lion; But his favor is as dew upon the grass.
13 A foolish son is the calamity of his father; And the contentions of a wife are a continual dropping.
14 House and riches are an inheritance from fathers; But a prudent wife is from Jehovah.
15 Slothfulness casteth into a deep sleep; And the idle soul shall suffer hunger.
16 He that keepeth the commandment keepeth his soul; But he that is careless of his ways shall die.
17 He that hath pity upon the poor lendeth unto Jehovah, And his good deed will he pay him again.
18 Chasten thy son, seeing there is hope; and set not thy heart on his destruction.
19 A man of great wrath shall bear the penalty; For if thou deliver him, thou must do it yet again.
20 Hear counsel, and receive instruction, That thou mayest be wise in thy latter end.
21 There are many devices in a man’s heart; But the counsel of Jehovah, that shall stand.
22 That which maketh a man to be desired is his kindness; And a poor man is better than a liar.
23 The fear of Jehovah tendeth to life; And he that hath it shall abide satisfied; He shall not be visited with evil.
24 The sluggard burieth his hand in the dish, And will not so much as bring it to his mouth again.
25 Smite a scoffer, and the simple will learn prudence; And reprove one that hath understanding, and he will understand knowledge.
26 He that doeth violence to his father, and chaseth away his mother, Is a son that causeth shame and bringeth reproach.
27 Cease, my son, to hear instruction Only to err from the words of knowledge.
28 A worthless witness mocketh at justice; And the mouth of the wicked swalloweth iniquity.
29 Judgments are prepared for scoffers, And stripes for the back of fools.
Salomos Ordspråk 19
1 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske lepper, som er en dåre. s2 Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er snar på foten, synder. 3 Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, og hans hjerte raser mot Herren. 4 Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn. s5 Et falskt vitne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unna. s6 Mange smigrer for den gavmilde, og alle er venner med den som er rundhåndet. 7 Alle den fattiges brødre hater ham. Enda mer holder hans venner seg borte fra ham. Han jager etter ord som ikke er å finne. s8 Den som vinner forstand, elsker sitt liv. Den som holder fast ved visdom, finner lykke. 9 Et falskt vitne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme. s10 Det sømmer seg ikke for en dåre å leve i overflod. Enda mindre sømmer det seg for en trell å herske over fyrster. 11 Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er en ære at han overser krenkelser. s12 En konges vrede er som løvens brøl, men hans velvilje er som dugg på gress. s13 En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp. s14 Hus og gods er en arv fra fedre, men en forstandig hustru er en gave fra Herren. s15 Dovenskap senker en i dyp søvn, og den late skal sulte.s16 Den som holder budet, holder seg selv i live. Den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv. s
17 Den som forbarmer seg over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning. s18 Tukt din sønn, for det er ennå håp, men la deg ikke drive til å drepe ham! s19 Den som lar sin vrede bli stor, bør bøte. For dersom du hjelper ham, må du gjøre det igjen og igjen. 20 Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt. s21 Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal stå fast. s
22 Et menneskes ønske er miskunn. En fattig er lykkeligere enn en mann som lyver. 23 Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt av ulykke. s
24 Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn. s25 Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok. Vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap. s
26 Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn. s27 Min sønn, hold opp med å høre på formaning, når du likevel bare forviller deg bort fra kunnskaps ord. 28 Et fordervet vitne spotter det som er rett, og de gudløses munn sluker urett. s29 Straff er fastsatt for spottere og pryl for dårenes rygg.