Proverbs 26

1 As snow in summer, and as rain in harvest, So honor is not seemly for a fool.

2 As the sparrow in her wandering, as the swallow in her flying, So the curse that is causeless alighteth not.

3 A whip for the horse, a bridle for the ass, And a rod for the back of fools.

4 Answer not a fool according to his folly, Lest thou also be like unto him.

5 Answer a fool according to his folly, Lest he be wise in his own conceit.

6 He that sendeth a message by the hand of a fool Cutteth off his own feet, and drinketh in damage.

7 The legs of the lame hang loose: So is a parable in the mouth of fools.

8 As one that bindeth a stone in a sling, So is he that giveth honor to a fool.

9  As a thorn that goeth up into the hand of a drunkard, So is a parable in the mouth of fools.

10  As an archer that woundeth all, So is he that hireth a fool and he that hireth them that pass by.

11 As a dog that returneth to his vomit, So is a fool that repeateth his folly.

12 Seest thou a man wise in his own conceit? There is more hope of a fool than of him.

13 The sluggard saith, There is a lion in the way; A lion is in the streets.

14  As the door turneth upon its hinges, So doth the sluggard upon his bed.

15 The sluggard burieth his hand in the dish; It wearieth him to bring it again to his mouth.

16 The sluggard is wiser in his own conceit Than seven men that can render a reason.

17 He that passeth by, and vexeth himself with strife belonging not to him, Is like one that taketh a dog by the ears.

18 As a madman who casteth firebrands, Arrows, and death,

19 So is the man that deceiveth his neighbor, And saith, Am not I in sport?

20 For lack of wood the fire goeth out; And where there is no whisperer, contention ceaseth.

21  As coals are to hot embers, and wood to fire, So is a contentious man to inflame strife.

22 The words of a whisperer are as dainty morsels, And they go down into the innermost parts.

23 Fervent lips and a wicked heart Are like an earthen vessel overlaid with silver dross.

24 He that hateth dissembleth with his lips; But he layeth up deceit within him:

25 When he speaketh fair, believe him not; For there are seven abominations in his heart:

26 Though his hatred cover itself with guile, His wickedness shall be openly showed before the assembly.

27 Whoso diggeth a pit shall fall therein; And he that rolleth a stone, it shall return upon him.

28 A lying tongue hateth those whom it hath wounded; And a flattering mouth worketh ruin.

Salomos Ordspråk 26

1 Som snø om sommeren og som regn i høsttiden, slik passer det med ære for en dåre. 2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke. 3 Svepe for hesten, tømme for eselet, og riset for dårenes rygg! s4 Svar ikke dåren etter hans dårskap, for at ikke også du selv skal bli ham lik! 5 Svar dåren etter hans dårskap, for at han ikke skal bli vis i egne øyne! 6 Den som sender bud med en dåre, han hogger føttene av seg. Han må tåle hard medfart. 7 Visne henger benene på den lamme, likeså ordspråk i munnen på dårer. 8 Lik den som legger stein i slyngen, er den som gir en dåre ære. 9 Som en torn i hånden på en drukken mann, slik er et ordspråk i dårenes munn. 10 Mesteren kan forme alle ting, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi. 11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som gjentar sin dårskap. s12 Ser du en mann som er vis i egne øyne - det er mer håp for dåren enn for ham. s13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene! s14 Døren dreier på sin hengsle, den late snur seg på sitt leie. s15 Den late stikker sin hånd i fatet, han gidder ikke føre den tilbake til sin munn. s16 Den late er mer vis i egne øyne enn sju som svarer med forstand. 17 Lik den som griper fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar seg egge til vrede over en trette som ikke vedkommer ham. 18 Lik en gal mann som kaster ut brannpiler og skyter og dreper, 19 er en mann som har sveket sin venn, og så sier: Jeg spøkte jo bare! 20 Når det er forbi med veden, slokner ilden. Og når baktaleren er borte, stilner tretten. 21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik vekkes strid av en trettekjær mann. s22 Baktalerens ord er som lekre retter, og de trenger ned i menneskets indre. s23 Som sølvbelegg på et leirkar er ildnende lepper sammen med et ondt hjerte. 24 Med sine lepper skaper den hatefulle seg til, men i sitt indre gjemmer han svik. 25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For det er sju slags avskyeligheter i hans hjerte. s26 Den hatefulle skjuler seg i svik, men hans ondskap blir åpenbart i forsamlingen. 27 Den som graver en grav, skal falle i den. Den som velter opp en stein, på ham skal den rulle tilbake. s28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.