Proverbs 31
1 The words of king Lemuel; the oracle which his mother taught him.
2 What, my son? and what, O son of my womb? And what, O son of my vows?
3 Give not thy strength unto women, Nor thy ways to that which destroyeth kings.
4 It is not for kings, O Lemuel, it is not for kings to drink wine; Nor for princes to say, Where is strong drink?
5 Lest they drink, and forget the law, And pervert the justice due to any that is afflicted.
6 Give strong drink unto him that is ready to perish, And wine unto the bitter in soul:
7 Let him drink, and forget his poverty, And remember his misery no more.
8 Open thy mouth for the dumb, In the cause of all such as are left desolate.
9 Open thy mouth, judge righteously, And minister justice to the poor and needy.
10 A worthy woman who can find? For her price is far above rubies.
11 The heart of her husband trusteth in her, And he shall have no lack of gain.
12 She doeth him good and not evil All the days of her life.
13 She seeketh wool and flax, And worketh willingly with her hands.
14 She is like the merchant-ships; She bringeth her bread from afar.
15 She riseth also while it is yet night, And giveth food to her household, And their task to her maidens.
16 She considereth a field, and buyeth it; With the fruit of her hands she planteth a vineyard.
17 She girdeth her loins with strength, And maketh strong her arms.
18 She perceiveth that her merchandise is profitable: Her lamp goeth not out by night.
19 She layeth her hands to the distaff, And her hands hold the spindle.
20 She stretcheth out her hand to the poor; Yea, she reacheth forth her hands to the needy.
21 She is not afraid of the snow for her household; For all her household are clothed with scarlet.
22 She maketh for herself carpets of tapestry; Her clothing is fine linen and purple.
23 Her husband is known in the gates, When he sitteth among the elders of the land.
24 She maketh linen garments and selleth them, And delivereth girdles unto the merchant.
25 Strength and dignity are her clothing; And she laugheth at the time to come.
26 She openeth her mouth with wisdom; And the law of kindness is on her tongue.
27 She looketh well to the ways of her household, And eateth not the bread of idleness.
28 Her children rise up, and call her blessed; Her husband also, and he praiseth her, saying:
29 Many daughters have done worthily, But thou excellest them all.
30 Grace is deceitful, and beauty is vain; But a woman that feareth Jehovah, she shall be praised.
31 Give her of the fruit of her hands; And let her works praise her in the gates.
Salomos Ordspråk 31
Kong Lemuels ord
1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham: 2 Hva skal jeg si til deg, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn? 3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger! 4 Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel, det sømmer seg ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk, s5 for at de ikke skal drikke og glemme hva som er lov, og forvende retten for arminger. s6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen! 7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke lenger minnes sin plage! 8 Lukk opp din munn for den stumme! Tal saken for alle dem som er nær ved å forgå! 9 Lukk opp din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
En god kone
10 En god kone - hvem finner henne? Langt mer enn perler er hun verd. s11 Hennes manns hjerte stoler på henne, og på vinning skorter det ikke. 12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager. 13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst. 14 Hun er som en kjøpmanns skip, hun henter sitt brød langveis fra. 15 Hun står opp mens det ennå er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen. 16 Hun tenker på en mark og får tak i den! For det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård. 17 Hun binder opp om seg med kraft og gjør sine armer sterke. 18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid, hennes lampe slokkes ikke om natten. 19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på teinen. 20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige. 21 Hun frykter ikke snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagenfarget ull. 22 Hun gjør seg tepper, fint lin og purpur er hennes kledning. 23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste. 24 Hun lager skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøpmannen. s25 Kraft og verdighet er hennes klær, og hun ler av den kommende tid. 26 Hun åpner sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge. 27 Hun holder øye med hvordan det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke. 28 Hennes sønner står opp og priser henne lykkelig. Hennes mann står opp og roser henne: 29 Mange dyktige kvinner finnes, men du overgår dem alle! 30 Ynde svikter og skjønnhet forgår, men en kvinne som frykter Herren, hun skal roses. 31 Gi henne av hennes arbeids frukt, hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.