Proverbs 8

1 Doth not wisdom cry, And understanding put forth her voice?

2 On the top of high places by the way, Where the paths meet, she standeth;

3 Beside the gates, at the entry of the city, At the coming in at the doors, she crieth aloud:

4 Unto you, O men, I call; And my voice is to the sons of men.

5 O ye simple, understand prudence; And, ye fools, be of an understanding heart.

6 Hear, for I will speak excellent things; And the opening of my lips shall be right things.

7 For my mouth shall utter truth; And wickedness is an abomination to my lips.

8 All the words of my mouth are in righteousness; There is nothing crooked or perverse in them.

9 They are all plain to him that understandeth, And right to them that find knowledge.

10 Receive my instruction, and not silver; And knowledge rather than choice gold.

11 For wisdom is better than rubies; And all the things that may be desired are not to be compared unto it.

12 I wisdom have made prudence my dwelling, And find out knowledge and discretion.

13 The fear of Jehovah is to hate evil: Pride, and arrogancy, and the evil way, And the perverse mouth, do I hate.

14 Counsel is mine, and sound knowledge: I am understanding; I have might.

15 By me kings reign, And princes decree justice.

16 By me princes rule, And nobles, even all the judges of the earth.

17 I love them that love me; And those that seek me diligently shall find me.

18 Riches and honor are with me; Yea, durable wealth and righteousness.

19 My fruit is better than gold, yea, than fine gold; And my revenue than choice silver.

20 I walk in the way of righteousness, In the midst of the paths of justice;

21 That I may cause those that love me to inherit substance, And that I may fill their treasuries.

22 Jehovah possessed me in the beginning of his way, Before his works of old.

23 I was set up from everlasting, from the beginning, Before the earth was.

24 When there were no depths, I was brought forth, When there were no fountains abounding with water.

25 Before the mountains were settled, Before the hills was I brought forth;

26 While as yet he had not made the earth, nor the fields, Nor the beginning of the dust of the world.

27 When he established the heavens, I was there: When he set a circle upon the face of the deep,

28 When he made firm the skies above, When the fountains of the deep became strong,

29 When he gave to the sea its bound, That the waters should not transgress his commandment, When he marked out the foundations of the earth;

30 Then I was by him, as a master workman; And I was daily his delight, Rejoicing always before him,

31 Rejoicing in his habitable earth; And my delight was with the sons of men.

32 Now therefore, my sons, hearken unto me; For blessed are they that keep my ways.

33 Hear instruction, and be wise, And refuse it not.

34 Blessed is the man that heareth me, Watching daily at my gates, Waiting at the posts of my doors.

35 For whoso findeth me findeth life, And shall obtain favor of Jehovah.

36 But he that sinneth against me wrongeth his own soul: All they that hate me love death.

Salomos Ordspråk 8

Visdommen ber alle om å lytte

1 Hør, visdommen roper! Forstanden lar sin røst høre! s2 Hun står på toppen av haugene ved veien, der hvor stiene møtes, 3 ved siden av portene, ved inngangen til byen, i inngangen til portene roper hun høyt: 4 Til dere, menn, roper jeg, min røst lyder til menneskenes barn. 5 Lær klokskap, dere enfoldige! Og dere uforstandige, lær forstand! s6 Hør! Om store ting taler jeg. Rettvise ord kommer fra mine lepper. 7 Min tunge taler sannhet: Ugudelighet er avskyelig for mine lepper. s8 Alle min munns ord er rette, det er ikke noe falskt eller vrangt i dem. s9 De er alle likefremme ord for den forstandige, og de er rette for dem som har funnet kunnskap. 10 Ta imot min formaning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull! s11 For visdom er bedre enn perler, ingen skatter kan lignes med den. s

12 Jeg, visdommen, bor sammen med klokskap, jeg forstår å finne kloke råd. 13 Å frykte Herren er å hate det onde. Stolthet og overmot, dårlig ferd og en falsk munn hater jeg. s14 Meg tilhører råd og sann innsikt. Jeg er forstand, styrke hører meg til. 15 Ved meg regjerer kongene, og ved meg fastsetter fyrstene det som rett er. 16 Ved meg styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden. 17 Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg, skal finne meg. s18 Hos meg er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet. s19 Min frukt er bedre enn gull, ja, det fineste gull. Den vinning jeg gir, er bedre enn det fineste sølv. s20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier. 21 Derfor gir jeg dem som elsker meg, sann rikdom til arv, jeg fyller forrådsrommene deres.

Visdommen har vært hos Gud fra evighet

22 Herren hadde meg i eie som begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i gammel tid.s23 Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til. s24 Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født - da det ennå ikke var kilder fylt med vann. 25 Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født, s26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. 27 Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet, 28 da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder, 29 da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller - s30 da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn. 31 Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.

Lykkelig er den som finner visdommen

32 Og nå, hør på meg, barn! Salige er de som følger mine veier. s33 Hør på min formaning og bli vise, forakt den ikke! 34 Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper. 35 For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren. s36 Men den som ikke finner meg, skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden.