Psalm 10

1 Why standest thou afar off, O Jehovah? Why hidest thou thyself in times of trouble?

2 In the pride of the wicked the poor is hotly pursued; Let them be taken in the devices that they have conceived.

3 For the wicked boasteth of his heart’s desire, And the covetous renounceth, yea, contemneth Jehovah.

4 The wicked, in the pride of his countenance, saith, He will not require it. All his thoughts are, There is no God.

5 His ways are firm at all times; Thy judgments are far above out of his sight: As for all his adversaries, he puffeth at them.

6 He saith in his heart, I shall not be moved; To all generations I shall not be in adversity.

7 His mouth is full of cursing and deceit and oppression: Under his tongue is mischief and iniquity.

8 He sitteth in the lurking-places of the villages; In the secret places doth he murder the innocent; His eyes are privily set against the helpless.

9 He lurketh in secret as a lion in his covert; He lieth in wait to catch the poor: He doth catch the poor, when he draweth him in his net.

10 He croucheth, he boweth down, And the helpless fall by his strong ones.

11 He saith in his heart, God hath forgotten; He hideth his face; he will never see it.

12 Arise, O Jehovah; O God, lift up thy hand: Forget not the poor.

13 Wherefore doth the wicked contemn God, And say in his heart, Thou wilt not require it?

14 Thou hast seen it; for thou beholdest mischief and spite, to requite it with thy hand: The helpless committeth himself unto thee; Thou hast been the helper of the fatherless.

15 Break thou the arm of the wicked; And as for the evil man, seek out his wickedness till thou find none.

16 Jehovah is King for ever and ever: The nations are perished out of his land.

17 Jehovah, thou hast heard the desire of the meek: Thou wilt prepare their heart, thou wilt cause thine ear to hear;

18 To judge the fatherless and the oppressed, That man who is of the earth may be terrible no more.

Salmene 10

Reis deg, Herre! Glem ikke de elendige!

1 Hvorfor står du så langt borte, Herre? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengselstider? 2 Den ugudeliges overmot forfølger de elendige, men de blir selv fanget i de onde råd de har uttenkt. 3 For den ugudelige roser seg av sin sjels onde lyst. Han velsigner den griske og håner Herren. 4 Den ugudelige sier med hovmodig mine: Han hjemsøker ikke! Det er ingen plass for Gud i alle hans planer. 5 Han har lykke med seg på alle sine veier. Dine dommer er i det høye, ute av syne for ham. Han håner alle sine motstandere. 6 Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes! Gjennom alle slekter skal jeg være fri for nød. 7 Hans munn er full av forbannelse, av løgn og trusler. Under hans tunge er ulykke og ondskap. s8 Han ligger i bakhold ved gårdene. I hemmelighet myrder han den uskyldige. Hans øyne speider etter den ulykkelige. s9 Han ligger på lur på sitt gjemmested, likesom løven i sitt skjul. Han lurer for å gripe den elendige. Han fanger den elendige og drar ham inn i sitt garn. s10 Han bøyer seg, dukker seg ned, og for hans sterke klør faller de vergeløse. s11 I sitt hjerte sier han: Gud har glemt! Han har skjult sitt åsyn og ser det aldri! s

12 Reis deg, Herre! Løft din hånd, Gud! Glem ikke de elendige! 13 Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du vil ikke kreve meg til regnskap. 14 Du har sett det. For du ser ulykke og plage, og du tar det i din hånd. Til deg overgir den vergeløse sin sak, for du er den farløses hjelper. s15 Bryt armen på den onde og ugudelige mann! Gå i rette med hans ondskap til du ikke mer finner den! s16 Herren er konge for evig og alltid. Hedningene skal bli utryddet av hans land. s17 Herre, du har hørt de nedbøydes begjæring. Du styrker deres hjerte, du vender øret til 18 for å dømme i den farløses og den undertryktes sak. Mennesket, som er av jorden, skal ikke lenger fortsette å volde redsel. s