Psalm 109
1 Hold not thy peace, O God of my praise;
2 For the mouth of the wicked and the mouth of deceit have they opened against me: They have spoken unto me with a lying tongue.
3 They have compassed me about also with words of hatred, And fought against me without a cause.
4 For my love they are my adversaries: But I give myself unto prayer.
5 And they have rewarded me evil for good, And hatred for my love.
6 Set thou a wicked man over him; And let an adversary stand at his right hand.
7 When he is judged, let him come forth guilty; And let his prayer be turned into sin.
8 Let his days be few; And let another take his office.
9 Let his children be fatherless, And his wife a widow.
10 Let his children be vagabonds, and beg; And let them seek their bread out of their desolate places.
11 Let the extortioner catch all that he hath; And let strangers make spoil of his labor.
12 Let there be none to extend kindness unto him; Neither let there be any to have pity on his fatherless children.
13 Let his posterity be cut off; In the generation following let their name be blotted out.
14 Let the iniquity of his fathers be remembered with Jehovah; And let not the sin of his mother be blotted out.
15 Let them be before Jehovah continually, That he may cut off the memory of them from the earth;
16 Because he remembered not to show kindness, But persecuted the poor and needy man, And the broken in heart, to slay them.
17 Yea, he loved cursing, and it came unto him; And he delighted not in blessing, and it was far from him.
18 He clothed himself also with cursing as with his garment, And it came into his inward parts like water, And like oil into his bones.
19 Let it be unto him as the raiment wherewith he covereth himself, And for the girdle wherewith he is girded continually.
20 This is the reward of mine adversaries from Jehovah, And of them that speak evil against my soul.
21 But deal thou with me, O Jehovah the Lord, for thy name’s sake: Because thy lovingkindness is good, deliver thou me;
22 For I am poor and needy, And my heart is wounded within me.
23 I am gone like the shadow when it declineth: I am tossed up and down as the locust.
24 My knees are weak through fasting; And my flesh faileth of fatness.
25 I am become also a reproach unto them: When they see me, they shake their head.
26 Help me, O Jehovah my God; Oh save me according to thy lovingkindness:
27 That they may know that this is thy hand; That thou, Jehovah, hast done it.
28 Let them curse, but bless thou: When they arise, they shall be put to shame, But thy servant shall rejoice.
29 Let mine adversaries be clothed with dishonor, And let them cover themselves with their own shame as with a robe.
30 I will give great thanks unto Jehovah with my mouth; Yea, I will praise him among the multitude.
31 For he will stand at the right hand of the needy, To save him from them that judge his soul.
Salmene 109
De forbanner, men du velsigner
1 Til sangmesteren. Av David. En salme. Min lovsangs Gud, vær ikke taus! s2 For onde og falske menn har åpnet sin munn mot meg. De har talt mot meg med løgnens tunge. s3 Med hatefulle ord har de omringet meg, de har kjempet mot meg uten noen grunn. 4 Til lønn for min kjærlighet anklager de meg, men jeg er bare bønn. 5 De la ondt på meg til lønn for godt, og hat til lønn for min kjærlighet. s
6 Sett en ugudelig til å råde over ham, og la en anklager stå ved hans høyre hånd! s7 Når han skal dømmes, la ham da gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd. s8 La hans dager bli få, og la en annen få hans embete! s9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke. 10 La hans barn flakke omkring og tigge, la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem. 11 La en ågerkar kaste garn ut etter alt det han eier, og fremmede røve frukten av hans arbeid! 12 La det ikke være noen som viser miskunn mot ham, og la ingen forbarme seg over hans farløse barn! 13 La hans etterkommere bli utryddet, la deres navn bli utslettet i neste slektledd. s14 Må Herren minnes hans fedres misgjerning, og må hans mors synd ikke bli utslettet! s15 Må Herren alltid ha dem for øye, må han utrydde deres minne av jorden, s16 fordi han ikke husket å vise barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og ville drepe ham. 17 Han elsket å forbanne, og forbannelse kom over ham. Han hadde ingen glede i å velsigne, og velsignelse ble langt borte fra ham. 18 Han kledde seg i forbannelse som sin kledning, og den trengte seg inn i hans legeme som vann og som olje i hans ben. 19 La den være for ham som en kappe han hyller seg i, som et belte han alltid binder om seg. 20 La dette være mine motstanderes lønn fra Herren, de som taler ondt imot min sjel.
21 Men du, Herre Herre, gjør vel imot meg for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så frels du meg! 22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er såret i mitt indre. 23 Som kveldens skygge strekker seg ut, slik svinner jeg bort. Jeg feies vekk som en gresshoppe. s24 Mine knær vakler av faste, og kroppen tørker inn av mangel på fett. 25 Jeg er blitt til spott for dem, de ser meg og rister på hodet. s26 Hjelp meg, Herre min Gud! Frels meg etter din miskunnhet, 27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det! s28 De forbanner, men du velsigner. Når de reiser seg, blir de til skamme, men din tjener gleder seg. 29 Mine motstandere skal kle seg i vanære og svøpe seg i sin skam som i en ytterkappe. s30 Med min munn vil jeg høyt prise Herren, midt iblant de mange vil jeg love ham. s31 For han står ved den fattiges høyre hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel. s