Psalm 139

1 O Jehovah, thou hast searched me, and known me.

2 Thou knowest my downsitting and mine uprising; Thou understandest my thought afar off.

3 Thou searchest out my path and my lying down, And art acquainted with all my ways.

4 For there is not a word in my tongue, But, lo, O Jehovah, thou knowest it altogether.

5 Thou hast beset me behind and before, And laid thy hand upon me.

6  Such knowledge is too wonderful for me; It is high, I cannot attain unto it.

7 Whither shall I go from thy Spirit? Or whither shall I flee from thy presence?

8 If I ascend up into heaven, thou art there: If I make my bed in Sheol, behold, thou art there.

9 If I take the wings of the morning, And dwell in the uttermost parts of the sea;

10 Even there shall thy hand lead me, And thy right hand shall hold me.

11 If I say, Surely the darkness shall overwhelm me, And the light about me shall be night;

12 Even the darkness hideth not from thee, But the night shineth as the day: The darkness and the light are both alike to thee.

13 For thou didst form my inward parts: Thou didst cover me in my mother’s womb.

14 I will give thanks unto thee; for I am fearfully and wonderfully made: Wonderful are thy works; And that my soul knoweth right well.

15 My frame was not hidden from thee, When I was made in secret, And curiously wrought in the lowest parts of the earth.

16 Thine eyes did see mine unformed substance; And in thy book they were all written, Even the days that were ordained for me, When as yet there was none of them.

17 How precious also are thy thoughts unto me, O God! How great is the sum of them!

18 If I should count them, they are more in number than the sand: When I awake, I am still with thee.

19 Surely thou wilt slay the wicked, O God: Depart from me therefore, ye bloodthirsty men.

20 For they speak against thee wickedly, And thine enemies take thy name in vain.

21 Do not I hate them, O Jehovah, that hate thee? And am not I grieved with those that rise up against thee?

22 I hate them with perfect hatred: They are become mine enemies.

23 Search me, O God, and know my heart: Try me, and know my thoughts;

24 And see if there be any wicked way in me, And lead me in the way everlasting.

Salmene 139

1 Til sangmesteren. Av David. En salme. Herre, du ransaker meg og kjenner meg. s2 Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. s3 Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. 4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen. 5 Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg. 6 Å forstå dette er for underlig for meg, det er for høyt, jeg makter det ikke. 7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? 8 Farer jeg opp til himmelen, så er du der. Og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. s9 Tar jeg morgenrødens vinger*, og vil jeg bo ved havets ytterste grense**, t10 så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast. 11 Og sier jeg: La mørket skjule meg, og lyset omkring meg bli natt - 12 så gjør heller ikke mørket det mørkt for deg, natten lyser som dagen, og mørket er som lyset. 13 Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. s14 Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. 15 Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp*. t16 Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet. 17 Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem! s18 Vil jeg telle dem, er de flere enn sand. Jeg våkner opp, og ennå er jeg hos deg. 19 Å Gud, om du ville drepe de onde! Dere blodtørstige menn, vik fra meg! 20 Det er de som taler imot deg i ondskap og misbruker ditt navn til løgn, dine fiender. 21 Herre, skulle jeg ikke hate dem som hater deg, og avsky dem som reiser seg imot deg? 22 Jeg hater dem med et fullkomment hat, de er mine fiender. 23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, 24 se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei! s