Psalm 18
1 I love thee, O Jehovah, my strength.
2 Jehovah is my rock, and my fortress, and my deliverer; My God, my rock, in whom I will take refuge; My shield, and the horn of my salvation, my high tower.
3 I will call upon Jehovah, who is worthy to be praised: So shall I be saved from mine enemies.
4 The cords of death compassed me, And the floods of ungodliness made me afraid.
5 The cords of Sheol were round about me; The snares of death came upon me.
6 In my distress I called upon Jehovah, And cried unto my God: He heard my voice out of his temple, And my cry before him came into his ears.
7 Then the earth shook and trembled; The foundations also of the mountains quaked And were shaken, because he was wroth.
8 There went up a smoke out of his nostrils, And fire out of his mouth devoured: Coals were kindled by it.
9 He bowed the heavens also, and came down; And thick darkness was under his feet.
10 And he rode upon a cherub, and did fly; Yea, he soared upon the wings of the wind.
11 He made darkness his hiding-place, his pavilion round about him, Darkness of waters, thick clouds of the skies.
12 At the brightness before him his thick clouds passed, Hailstones and coals of fire.
13 Jehovah also thundered in the heavens, And the Most High uttered his voice, Hailstones and coals of fire.
14 And he sent out his arrows, and scattered them; Yea, lightnings manifold, and discomfited them.
15 Then the channels of waters appeared, And the foundations of the world were laid bare, At thy rebuke, O Jehovah, At the blast of the breath of thy nostrils.
16 He sent from on high, he took me; He drew me out of many waters.
17 He delivered me from my strong enemy, And from them that hated me; for they were too mighty for me.
18 They came upon me in the day of my calamity; But Jehovah was my stay.
19 He brought me forth also into a large place; He delivered me, because he delighted in me.
20 Jehovah hath rewarded me according to my righteousness; According to the cleanness of my hands hath he recompensed me.
21 For I have kept the ways of Jehovah, And have not wickedly departed from my God.
22 For all his ordinances were before me, And I put not away his statutes from me.
23 I was also perfect with him, And I kept myself from mine iniquity.
24 Therefore hath Jehovah recompensed me according to my righteousness, According to the cleanness of my hands in his eyesight.
25 With the merciful thou wilt show thyself merciful; With the perfect man thou wilt show thyself perfect;
26 With the pure thou wilt show thyself pure; And with the perverse thou wilt show thyself froward.
27 For thou wilt save the afflicted people; But the haughty eyes thou wilt bring down.
28 For thou wilt light my lamp: Jehovah my God will lighten my darkness.
29 For by thee I run upon a troop; And by my God do I leap over a wall.
30 As for God, his way is perfect: The word of Jehovah is tried; He is a shield unto all them that take refuge in him.
31 For who is God, save Jehovah? And who is a rock, besides our God,
32 The God that girdeth me with strength, And maketh my way perfect?
33 He maketh my feet like hinds’ feet: And setteth me upon my high places.
34 He teacheth my hands to war; So that mine arms do bend a bow of brass.
35 Thou hast also given me the shield of thy salvation; And thy right hand hath holden me up, And thy gentleness hath made me great.
36 Thou hast enlarged my steps under me, And my feet have not slipped.
37 I will pursue mine enemies, and overtake them; Neither will I turn again till they are consumed.
38 I will smite them through, so that they shall not be able to rise: They shall fall under my feet.
39 For thou hast girded me with strength unto the battle: Thou hast subdued under me those that rose up against me.
40 Thou hast also made mine enemies turn their backs unto me, That I might cut off them that hate me.
41 They cried, but there was none to save; Even unto Jehovah, but he answered them not.
42 Then did I beat them small as the dust before the wind; I did cast them out as the mire of the streets.
43 Thou hast delivered me from the strivings of the people; Thou hast made me the head of the nations: A people whom I have not known shall serve me.
44 As soon as they hear of me they shall obey me; The foreigners shall submit themselves unto me.
45 The foreigners shall fade away, And shall come trembling out of their close places.
46 Jehovah liveth; and blessed be my rock; And exalted be the God of my salvation,
47 Even the God that executeth vengeance for me, And subdueth peoples under me.
48 He rescueth me from mine enemies; Yea, thou liftest me up above them that rise up against me; Thou deliverest me from the violent man.
49 Therefore I will give thanks unto thee, O Jehovah, among the nations, And will sing praises unto thy name.
50 Great deliverance giveth he to his king, And showeth lovingkindness to his anointed, To David and to his seed, for evermore.
Salmene 18
1 t Til korlederen. Av Herrens tjener David, som sa fram ordene i denne sangen for Herren da Herren hadde berget ham fra alle hans fiender og fra Saul.
2 t Han sa:
Herre, du min styrke, jeg har deg kjær.
3 t Herren er mitt berg og min borg og min befrier,
min Gud er klippen der jeg søker tilflukt.
Han er mitt skjold og min frelse,
min styrke og mitt vern.
4 Jeg ropte til Herren, han som får lovsang,
og jeg ble frelst fra mine fiender.
5 t Dødens bånd snørte seg om meg,
malstrømmene skremte meg.
6 Dødsrikets bånd ble spent om meg,
dødens snarer ventet meg.
7 t I min nød kalte jeg på Herren,
jeg ropte til min Gud.
Han hørte meg fra sitt tempel,
mitt rop nådde hans øre.
8 t Da skalv og skaket jorden,
fjellenes grunnvoller ristet,
de skalv fordi han var harm.
9 Røyk steg opp fra hans nese,
fortærende ild fra hans munn,
gnister flammet opp fra ham.
10 Han bøyde himmelen og steg ned,
under føttene hans var mørke skyer.
11 t Han red på kjeruben, han fløy
og stupte ned på vindens vinger.
12 t Han gjorde mørket til sitt skjulested,
et telt av svarte, regntunge skyer.
13 Fra stråleglansen foran ham fór hagl,
fra skyene kom glødende kull.
14 t Herren tordnet i himmelen,
Den høyeste lot røsten lyde.
Hagl og glødende kull!
15 t Han skjøt sine piler og spredte dem,
han skremte dem med lyn.
16 Havbunnens renner kom til syne,
og jordens grunnvoller ble blottlagt
da du truet, Herre,
da du fnyste av vrede.
17 t Han rakte ut hånden fra det høye og grep meg,
dro meg opp av veldige vann.
18 Han berget meg fra min mektige fiende
da de som hatet meg, var for sterke.
19 På ulykkesdagen kom de imot meg,
men Herren var min støtte.
20 t Han førte meg ut i åpent land
og fridde meg ut, for han har sin glede i meg.
21 Herren ga meg igjen for min rettferd,
han lønnet meg, for mine hender var rene.
22 t Jeg hadde holdt meg til Herrens veier
og ikke gjort meg skyldig i urett mot min Gud.
23 t Alle hans lover hadde jeg for øye,
hans forskrifter støtte jeg ikke fra meg.
24 t For ham var jeg hel i min ferd,
jeg voktet meg vel for å synde.
25 t Herren lønnet meg for min rettferd
da han så at hendene mine var rene.
26 Du er trofast mot den som er tro,
og helhjertet mot den som er hel.
27 t Du viser deg ren mot den som er ren,
men vrang mot den som farer med svik.
28 t Du frelser et folk i nød,
men ydmyker stolte øyne.
29 t Herre, du tenner min lampe,
min Gud lyser opp mitt mørke.
30 t Med deg kan jeg storme mot en krigerflokk,
med Guds hjelp kan jeg springe over murer.
31 t Guds vei er fullkommen, Herrens ord er rent.
Han er et skjold for alle som søker tilflukt hos ham.
32 t For hvem er Gud om ikke Herren,
hvem er en klippe om ikke vår Gud,
33 den Gud som kler meg i styrke
og gjør min ferd hel.
34 t Han gir meg føtter som en hind
og lar meg stå på høydene.
35 t t Han lærer opp hendene mine til krig,
armene spenner buen av bronse.
36 t Du gir meg din frelse til skjold,
med din høyre hånd støtter du meg.
Du bøyer deg ned og gjør meg stor.
37 t Du baner vei for mine skritt,
anklene mine vakler ikke.
38 Jeg jager mine fiender og tar dem igjen,
jeg snur ikke før jeg har gjort ende på dem.
39 Jeg knuser dem så de ikke kan reise seg,
men ligger falne under mine føtter.
40 Du kler meg med styrke til krigen
og tvinger mine motstandere i kne.
41 Du slår mine fiender på flukt,
jeg utrydder dem som hater meg.
42 t De roper, men det er ingen frelser,
de roper til Herren, men han svarer dem ikke.
43 Jeg knuser dem til støv for vinden,
jeg tråkker dem ned som søle i gaten.
44 Du berger meg fra folk i strid.
Du setter meg til høvding over folkeslag.
Folk jeg ikke kjente, må tjene meg.
45 De adlyder bare de hører om meg.
Fremmede kryper for meg.
46 t De fremmede visner,
skjelvende kommer de ut av sine borger.
47 Herren lever!
Velsignet er min klippe!
Opphøyd er Gud, min frelser.
48 t Gud lar meg få hevn,
han legger folkeslag under meg.
49 Han frir meg fra mine fiender.
Du løfter meg over dem som står imot meg,
og berger meg fra voldsmenn.
50 t Derfor vil jeg prise deg blant folkene, Herre,
og lovsynge ditt navn.
51 t Han gir sin konge store seire,
han viser miskunn mot den han har salvet,
mot David og hans ætt til evig tid.