Psalm 31
1 In thee, O Jehovah, do I take refuge; Let me never be put to shame: Deliver me in thy righteousness.
2 Bow down thine ear unto me; deliver me speedily: Be thou to me a strong rock, A house of defence to save me.
3 For thou art my rock and my fortress; Therefore for thy name’s sake lead me and guide me.
4 Pluck me out of the net that they have laid privily for me; For thou art my stronghold.
5 Into thy hand I commend my spirit: Thou hast redeemed me, O Jehovah, thou God of truth.
6 I hate them that regard lying vanities; But I trust in Jehovah.
7 I will be glad and rejoice in thy lovingkindness; For thou hast seen my affliction: Thou hast known my soul in adversities;
8 And thou hast not shut me up into the hand of the enemy; Thou hast set my feet in a large place.
9 Have mercy upon me, O Jehovah, for I am in distress: Mine eye wasteth away with grief, yea, my soul and my body.
10 For my life is spent with sorrow, And my years with sighing: My strength faileth because of mine iniquity, And my bones are wasted away.
11 Because of all mine adversaries I am become a reproach, Yea, unto my neighbors exceedingly, And a fear to mine acquaintance: They that did see me without fled from me.
12 I am forgotten as a dead man out of mind: I am like a broken vessel.
13 For I have heard the defaming of many, Terror on every side: While they took counsel together against me, They devised to take away my life.
14 But I trusted in thee, O Jehovah: I said, Thou art my God.
15 My times are in thy hand: Deliver me from the hand of mine enemies, and from them that persecute me.
16 Make thy face to shine upon thy servant: Save me in thy lovingkindness.
17 Let me not be put to shame, O Jehovah; for I have called upon thee: Let the wicked be put to shame, let them be silent in Sheol.
18 Let the lying lips be dumb, Which speak against the righteous insolently, With pride and contempt.
19 Oh how great is thy goodness, Which thou hast laid up for them that fear thee, Which thou hast wrought for them that take refuge in thee, Before the sons of men!
20 In the covert of thy presence wilt thou hide them from the plottings of man: Thou wilt keep them secretly in a pavilion from the strife of tongues.
21 Blessed be Jehovah; For he hath showed me his marvellous lovingkindness in a strong city.
22 As for me, I said in my haste, I am cut off from before thine eyes: Nevertheless thou heardest the voice of my supplications When I cried unto thee.
23 Oh love Jehovah, all ye his saints: Jehovah preserveth the faithful, And plentifully rewardeth him that dealeth proudly.
24 Be strong, and let your heart take courage, All ye that hope in Jehovah.
Salmene 31
1 t Til korlederen. En salme av David.
2 t Herre, jeg søker tilflukt hos deg,
la meg aldri bli til skamme!
Fri meg ut i din rettferdighet!
3 t Vend øret til meg,
skynd deg og redd meg!
Vær meg et vern, en klippe,
en borg til frelse.
4 t Du er mitt berg og min borg,
for ditt navns skyld fører og leder du meg.
5 t Fri meg fra garnet de har spent ut for meg!
For du er min tilflukt.
6 t I dine hender overgir jeg min ånd,
du løser meg ut, Herre, du trofaste Gud.
7 t Jeg hater dem som holder seg til vind og tomhet.
Selv stoler jeg på Herren.
8 Jeg vil juble av glede over din godhet,
for du har sett min nød,
du kjenner min trengsel.
9 t Du ga meg ikke over i fiendens hånd,
men førte meg ut i åpent land.
10 t Vær meg nådig, Herre,
for jeg er i nød.
Øyet sløves av bitter sorg,
pust og kropp svinner bort.
11 Livet mitt ender i sorg,
årene mine i klage.
Min styrke svikter
på grunn av min skyld,
og knoklene mine svinner.
12 t Jeg blir til spott for fienden,
til hån for naboene,
en redsel for dem som kjenner meg,
de som ser meg på gaten, viker unna.
13 Som en død er jeg glemt av mennesker,
lik et kar som er kastet bort.
14 t For jeg hører mange som hvisker
– å, redsel på alle kanter! –
når de samler seg mot meg
og legger planer om å ta mitt liv.
15 t Men jeg setter min lit til deg, Herre,
jeg sier: «Du er min Gud.»
16 t Mine tider er i din hånd,
fri meg fra fiender som jager meg!
17 t t La ditt ansikt lyse over din tjener,
frels meg i din miskunn!
18 t Herre, la meg ikke bli til skamme,
for jeg roper til deg.
La de urettferdige bli stående med skam
og gå tause til dødsriket!
19 La lepper som lyver, bli stumme,
de som taler frekt mot den rettferdige
med hovmod og forakt.
20 t Hvor stor din godhet er,
som du har spart til dem som frykter deg!
Rett foran mennesker har du vist din godhet
mot den som søker tilflukt hos deg.
21 t Hos deg finner de ly
mot menneskers overgrep.
Du verner dem i din hytte
mot anklagende tunger.
22 Velsignet er Herren som gjør under!
Han viste meg miskunn i en beleiret by.
23 t Jeg sa i min angst:
«Jeg er støtt bort fra dine øyne.»
Men du hørte min bønn
da jeg ropte til deg.
24 t Elsk Herren, alle hans fromme!
Herren verner de trofaste,
men den hovmodige gir han igjen i fullt mål.
25 t Vær modige og sterke,
alle dere som venter på Herren!