Psalm 35
1 Strive thou, O Jehovah, with them that strive with me: Fight thou against them that fight against me.
2 Take hold of shield and buckler, And stand up for my help.
3 Draw out also the spear, and stop the way against them that pursue me: Say unto my soul, I am thy salvation.
4 Let them be put to shame and brought to dishonor that seek after my soul: Let them be turned back and confounded that devise my hurt.
5 Let them be as chaff before the wind, And the angel of Jehovah driving them on.
6 Let their way be dark and slippery, And the angel of Jehovah pursuing them.
7 For without cause have they hid for me their net in a pit; Without cause have they digged a pit for my soul.
8 Let destruction come upon him unawares; And let his net that he hath hid catch himself: With destruction let him fall therein.
9 And my soul shall be joyful in Jehovah: It shall rejoice in his salvation.
10 All my bones shall say, Jehovah, who is like unto thee, Who deliverest the poor from him that is too strong for him, Yea, the poor and the needy from him that robbeth him?
11 Unrighteous witnesses rise up; They ask me of things that I know not.
12 They reward me evil for good, To the bereaving of my soul.
13 But as for me, when they were sick, my clothing was sackcloth: I afflicted my soul with fasting; And my prayer returned into mine own bosom.
14 I behaved myself as though it had been my friend or my brother: I bowed down mourning, as one that bewaileth his mother.
15 But in mine adversity they rejoiced, and gathered themselves together: The abjects gathered themselves together against me, and I knew it not; They did tear me, and ceased not:
16 Like the profane mockers in feasts, They gnashed upon me with their teeth.
17 Lord, how long wilt thou look on? Rescue my soul from their destructions, My darling from the lions.
18 I will give thee thanks in the great assembly: I will praise thee among much people.
19 Let not them that are mine enemies wrongfully rejoice over me; Neither let them wink with the eye that hate me without a cause.
20 For they speak not peace; But they devise deceitful words against them that are quiet in the land.
21 Yea, they opened their mouth wide against me; They said, Aha, aha, our eye hath seen it.
22 Thou hast seen it, O Jehovah; keep not silence: O Lord, be not far from me.
23 Stir up thyself, and awake to the justice due unto me, Even unto my cause, my God and my Lord.
24 Judge me, O Jehovah my God, according to thy righteousness; And let them not rejoice over me.
25 Let them not say in their heart, Aha, so would we have it: Let them not say, We have swallowed him up.
26 Let them be put to shame and confounded together that rejoice at my hurt: Let them be clothed with shame and dishonor that magnify themselves against me.
27 Let them shout for joy, and be glad, that favor my righteous cause: Yea, let them say continually, Jehovah be magnified, Who hath pleasure in the prosperity of his servant.
28 And my tongue shall talk of thy righteousness And of thy praise all the day long.
Salmene 35
1 Av David.
Herre, strid mot dem som strider mot meg.
Kjemp mot dem som kjemper mot meg!
2 Grip rundskjold og langskjold,
reis deg og hjelp meg!
3 Ta spyd og stridsøks fram
mot dem som jager meg.
Si til meg: «Jeg er din frelse!»
4 t La dem som står meg etter livet,
bli til spott og skam.
La dem som har ondt i sinne mot meg,
trekke seg tilbake med skam!
5 t Måtte de bli som agner for vinden
når Herrens engel støter dem bort.
6 t Måtte deres vei bli mørk og glatt
når Herrens engel jager dem.
7 For uten grunn har de spent ut sitt garn,
uten grunn har de gravd en fallgrav for meg.
8 t Måtte ulykken komme uventet over ham,
måtte garnet han spente ut, fange ham selv.
Måtte han falle i ulykke!
9 t Men jeg skal juble i Herren
og glede meg over hans frelse.
10 Hvert bein i kroppen skal si:
«Herre, hvem er som du,
du berger den hjelpeløse
fra den som er sterkere enn han,
en fattig stakkar
fra den som raner ham.»
11 t Falske vitner reiser seg,
de spør meg om slikt som jeg ikke vet.
12 t De lønner godt med ondt,
jeg er helt forlatt.
13 t t Men jeg kledde meg i sekkestrie da de var syke.
Jeg plaget meg med faste
og ba med hodet bøyd
14 som for en venn eller bror.
Lik en som sørger over sin mor,
gikk jeg nedbøyd i svarte klær.
15 Men når jeg snubler,
blir de glade og samler seg.
De samler seg mot meg, de slår
uten at jeg vet om det,
de river og sliter uten stans.
16 t Ugudelige som de er,
spotter og håner de,
de skjærer tenner mot meg.
17 t Herre, hvor lenge vil du se på?
Berg mitt liv fra deres herjinger,
det eneste jeg har, fra løvene!
18 t Jeg vil prise deg i den store forsamlingen,
i folkemengden vil jeg love deg.
19 t La ikke mine svikefulle fiender
glede seg over meg!
De som hater meg uten grunn,
skal ikke få sende meg hånlige blikk.
20 For de taler ikke vennlig,
men tenker ut svikefulle planer
mot de stille i landet.
21 De sperrer opp munnen mot meg
og ler hånlig: «Vi har sett det med egne øyne!»
22 t Du ser det, Herre. Vær ikke taus!
Herre, vær ikke langt borte fra meg!
23 t Våkn opp og hjelp meg til min rett,
min Gud og Herre, før min sak!
24 Døm meg etter din rettferdighet, Herre, min Gud.
La dem ikke glede seg over meg!
25 De skal ikke le og tenke: «Som vi ønsket!»
De skal ikke si: «Vi har slukt ham.»
26 t Alle som jubler over min ulykke,
skal bli til spott og skam.
De som ser ned på meg,
skal kle seg i skam og skjensel.
27 t De som bryr seg om min rett,
skal juble og glede seg.
Alltid skal de si: «Stor er Herren,
som ønsker fred for sin tjener.»
28 Min tunge skal forkynne din rettferd
og lovprise deg hele dagen.