Psalm 38
1 O Jehovah, rebuke me not in thy wrath; Neither chasten me in thy hot displeasure.
2 For thine arrows stick fast in me, And thy hand presseth me sore.
3 There is no soundness in my flesh because of thine indignation; Neither is there any health in my bones because of my sin.
4 For mine iniquities are gone over my head: As a heavy burden they are too heavy for me.
5 My wounds are loathsome and corrupt, Because of my foolishness.
6 I am pained and bowed down greatly; I go mourning all the day long.
7 For my loins are filled with burning; And there is no soundness in my flesh.
8 I am faint and sore bruised: I have groaned by reason of the disquietness of my heart.
9 Lord, all my desire is before thee; And my groaning is not hid from thee.
10 My heart throbbeth, my strength faileth me: As for the light of mine eyes, it also is gone from me.
11 My lovers and my friends stand aloof from my plague; And my kinsmen stand afar off.
12 They also that seek after my life lay snares for me; And they that seek my hurt speak mischievous things, And meditate deceits all the day long.
13 But I, as a deaf man, hear not; And I am as a dumb man that openeth not his mouth.
14 Yea, I am as a man that heareth not, And in whose mouth are no reproofs.
15 For in thee, O Jehovah, do I hope: Thou wilt answer, O Lord my God.
16 For I said, Lest they rejoice over me: When my foot slippeth, they magnify themselves against me.
17 For I am ready to fall, And my sorrow is continually before me.
18 For I will declare mine iniquity; I will be sorry for my sin.
19 But mine enemies are lively, and are strong; And they that hate me wrongfully are multiplied.
20 They also that render evil for good Are adversaries unto me, because I follow the thing that is good.
21 Forsake me not, O Jehovah: O my God, be not far from me.
22 Make haste to help me, O Lord, my salvation.
Salmene 38
1 En salme av David. Til påminning.
2 t Herre, refs meg ikke i din vrede,
straff meg ikke i din harme!
3 t For dine piler har truffet meg,
din hånd hviler tungt på meg.
4 I kroppen er ingenting uskadd,
for du er harm,
ikke et bein er helt,
for jeg har syndet.
5 t Skylden vokser meg over hodet
lik en bør som er altfor tung.
6 Jeg har stinkende sår som renner av verk
på grunn av min dårskap.
7 t Jeg er kroket og nedbøyd,
jeg går og sørger hele dagen.
8 Hoftene mine brenner av smerte,
ingenting i kroppen er friskt.
9 Jeg er kraftløs og knust,
jeg skriker ut mitt hjertes klage.
10 t Herre, du kjenner min lengsel,
mitt sukk er ikke skjult for deg.
11 Hjertet hamrer, kraften svikter,
selv lyset i øynene har forlatt meg.
12 t Venner og de som står meg nær,
holder seg borte fra min plage,
mine nærmeste holder seg på avstand.
13 De som står meg etter livet,
setter snarer for meg.
De som vil meg vondt, snakker om å skade meg,
de grunner dagen lang på svik.
14 t Men jeg er lik en døv, jeg hører ikke,
jeg er lik en stum som ikke åpner munnen.
15 Jeg er lik en mann som ikke hører
og ikke har svar i sin munn.
16 t Men det er deg, Herre, jeg venter på.
Du vil svare meg, Herre, min Gud.
17 Jeg sa: La dem ikke glede seg over meg
og ikke briske seg når foten min er ustø.
18 For jeg er nær ved å falle,
min smerte står alltid for meg.
19 t Ja, jeg bekjenner min skyld
og sørger over min synd.
20 Men fiendene lever og er sterke,
de som hater meg uten grunn, er mange.
21 t De som gjengjelder godt med ondt, står meg imot
fordi jeg jager etter det gode.
22 t Herre, forlat meg ikke!
Min Gud, vær ikke langt borte fra meg!
23 Skynd deg og hjelp meg,
Herre, min frelse!