Psalm 40

1  I WAITED patiently and expectantly for the Lord; and He inclined to me and heard my cry.2  He drew me up out of a horrible pit [a pit of tumult and of destruction], out of the miry clay (froth and slime), and set my feet upon a rock, steadying my steps and establishing my goings.3  And He has put a new song in my mouth, a song of praise to our God. Many shall see and fear (revere and worship) and put their trust and confident reliance in the Lord. 4  Blessed (happy, fortunate, to be envied) is the man who makes the Lord his refuge and trust, and turns not to the proud or to followers of false gods.5  Many, O Lord my God, are the wonderful works which You have done, and Your thoughts toward us; no one can compare with You! If I should declare and speak of them, they are too many to be numbered.6  Sacrifice and offering You do not desire, nor have You delight in them; You have given me the capacity to hear and obey [Your law, a more valuable service than] burnt offerings and sin offerings [which] You do not require.7  Then said I, Behold, I come; in the volume of the book it is written of me;8  I delight to do Your will, O my God; yes, Your law is within my heart. 9  I have proclaimed glad tidings of righteousness in the great assembly [tidings of uprightness and right standing with God]. Behold, I have not restrained my lips, as You know, O Lord.10  I have not concealed Your righteousness within my heart; I have proclaimed Your faithfulness and Your salvation. I have not hid away Your steadfast love and Your truth from the great assembly. 11  Withhold not Your tender mercy from me, O Lord; let Your loving-kindness and Your truth continually preserve me!12  For innumerable evils have compassed me about; my iniquities have taken such hold on me that I am not able to look up. They are more than the hairs of my head, and my heart has failed me and forsaken me.13  Be pleased, O Lord, to deliver me; O Lord, make haste to help me!14  Let them be put to shame and confounded together who seek and require my life to destroy it; let them be driven backward and brought to dishonor who wish me evil and delight in my hurt!15  Let them be desolate by reason of their shame who say to me, Aha, aha!16  Let all those that seek and require You rejoice and be glad in You; let such as love Your salvation say continually, The Lord be magnified!17  [As for me] I am poor and needy, yet the Lord takes thought and plans for me. You are my Help and my Deliverer. O my God, do not tarry!

Salmene 40

Du er min hjelper ¬og redningsmann

1 Til korlederen. En Davids-salme.

2 Jeg ventet og håpet på Herren,
han bøyde seg til meg ¬og hørte mitt rop.

3 Han drog meg opp ¬av fordervelsens grav,
opp av den dype gjørmen.
Han satte mine føtter på fjell
og lot meg gå med faste skritt. t

4 Han la i min munn en ny sang,
en lovsang for vår Gud.
Mange skal se det og frykte
og sette sin lit til Herren. t

5 Salig er den mann ¬som stoler på Herren
og ikke holder seg til de stolte,
til dem som faller fra i løgn. t

6 Herre, min Gud,
mange under har du gjort,
og mange tanker har du ¬til vårt beste;
ingen kan måle seg med deg.
Vil jeg tale og fortelle om dem,
er de så mange ¬at de ikke kan telles. t

7 Slaktoffer og gave ¬bryr du deg ikke om,
– du har åpnet mitt øre;
brennoffer og syndoffer ¬krever du ikke. t

8 Da sa jeg: «Se, her kommer jeg.
I bokrullen er det skrevet ¬om meg. t

9 Å gjøre din vilje, Gud, ¬er min lyst,
jeg har din lov i mitt hjerte.»

10 Jeg forkynte budskapet ¬om frelsen
i den store forsamling.
Jeg lukket ikke mine lepper;
Herre, det vet jo du. t

11 Din rettferd holdt jeg ikke ¬for meg selv,
jeg talte om din troskap ¬og frelse.
Din miskunn og sannhet ¬forkynte jeg
i den store forsamling.

12 Herre, du vil ikke
ta din barmhjertighet fra meg.
Din miskunn og din sannhet
skal stadig verne meg. t

13 For jeg er omgitt ¬av talløse trengsler,
mine misgjerninger ¬tar meg igjen,
– jeg kan ikke lenger ¬løfte blikket;
de er flere enn hårene ¬på mitt hode.
Motet har sviktet meg. t

14 Vis meg velvilje, Herre, ¬og fri meg ut!
Skynd deg å hjelpe meg, Herre! t

15 La alle som står meg etter livet,
bli til spott og spe!
La dem som ønsker ¬å ødelegge meg,
trekke seg tilbake med vanære! t

16 De som håner meg ¬og roper «ha-ha»,
skal stivne av skrekk og skam. t

17 Men la alle som søker deg,
fryde og glede seg i deg!
La dem som elsker din frelse,
alltid si: «Stor er Herren!» t

18 Jeg er hjelpeløs og fattig,
men Herren har omsorg ¬for meg.
Du er min hjelper ¬og redningsmann;
dryg ikke lenger, min Gud! t