Psalm 40

1 I waited patiently for Jehovah; And he inclined unto me, and heard my cry.

2 He brought me up also out of a horrible pit, out of the miry clay; And he set my feet upon a rock, and established my goings.

3 And he hath put a new song in my mouth, even praise unto our God: Many shall see it, and fear, And shall trust in Jehovah.

4 Blessed is the man that maketh Jehovah his trust, And respecteth not the proud, nor such as turn aside to lies.

5 Many, O Jehovah my God, are the wonderful works which thou hast done, And thy thoughts which are to us-ward; They cannot be set in order unto thee; If I would declare and speak of them, They are more than can be numbered.

6 Sacrifice and offering thou hast no delight in; Mine ears hast thou opened: Burnt-offering and sin-offering hast thou not required.

7 Then said I, Lo, I am come; In the roll of the book it is written of me:

8 I delight to do thy will, O my God; Yea, thy law is within my heart.

9 I have proclaimed glad tidings of righteousness in the great assembly; Lo, I will not refrain my lips, O Jehovah, thou knowest.

10 I have not hid thy righteousness within my heart; I have declared thy faithfulness and thy salvation; I have not concealed thy lovingkindness and thy truth from the great assembly.

11 Withhold not thou thy tender mercies from me, O Jehovah; Let thy lovingkindness and thy truth continually preserve me.

12 For innumerable evils have compassed me about; Mine iniquities have overtaken me, so that I am not able to look up; They are more than the hairs of my head; And my heart hath failed me.

13 Be pleased, O Jehovah, to deliver me: Make haste to help me, O Jehovah.

14 Let them be put to shame and confounded together That seek after my soul to destroy it: Let them be turned backward and brought to dishonor That delight in my hurt.

15 Let them be desolate by reason of their shame That say unto me, Aha, aha.

16 Let all those that seek thee rejoice and be glad in thee: Let such as love thy salvation say continually, Jehovah be magnified.

17 But I am poor and needy; Yet the Lord thinketh upon me: Thou art my help and my deliverer; Make no tarrying, O my God.

Salmene 40

1 Til korlederen. En salme av David.

2 Jeg ventet og håpet på Herren.
Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.

3  t Han dro meg opp av fordervelsens grav,
opp av den dype gjørmen.
Han satte mine føtter på fjell
og gjorde skrittene faste.

4  t Han la en ny sang i min munn,
en lovsang til vår Gud.
Mange skal se det og frykte
og sette sin lit til Herren.

5  t Salig er den
som stoler på Herren,
som ikke vender seg til de stolte,
til dem som faller fra i løgn.

6  t Store ting har du gjort for oss,
Herre, min Gud,
underfulle verk og planer,
ingen er din like.
Vil jeg fortelle og tale om dem,
er de for mange til å telles.

7  t Du har ikke glede i offer og gaver
– du har åpnet mine ører –
brennoffer og syndoffer krever du ikke.

8  t Da sa jeg: «Se, her kommer jeg.
I bokrullen er det skrevet om meg.

9 Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede,
din lov er dypt i mitt indre.»

10  t Jeg forkynte rettferd
i den store forsamlingen.
Leppene holdt jeg ikke lukket,
Herre, du vet det.

11 Din rettferd holdt jeg ikke skjult i hjertet,
jeg talte om din trofasthet og frelse.
Jeg skjulte ikke din miskunn og sannhet
i den store forsamlingen.

12  t Herre, du vil ikke
holde din barmhjertighet tilbake.
Din miskunn og din sannhet
skal alltid beskytte meg.

13  t For talløse ulykker omgir meg,
mine synder har nådd meg igjen,
jeg kan ikke se.
De er flere enn hårene på hodet,
motet har sviktet meg.

14  t Vis godvilje, Herre, og fri meg ut!
Herre, skynd deg og hjelp meg!

15  t La alle som står meg etter livet,
bli til skamme og til spott!
La dem som vil meg vondt,
trekke seg tilbake uten ære!

16  t De som ler og håner meg,
skal bli slått av skam.

17  t La alle som søker deg,
fryde og glede seg i deg!
La dem som elsker din frelse,
alltid si: «Stor er Herren!»

18  t Men jeg er hjelpeløs og fattig.
Herren skal tenke på meg.
Du er min hjelp, du berger meg.
Drøy ikke lenger, min Gud!