Psalm 49

1 Hear this, all ye peoples; Give ear, all ye inhabitants of the world,

2 Both low and high, Rich and poor together.

3 My mouth shall speak wisdom; And the meditation of my heart shall be of understanding.

4 I will incline mine ear to a parable: I will open my dark saying upon the harp.

5 Wherefore should I fear in the days of evil, When iniquity at my heels compasseth me about?

6 They that trust in their wealth, And boast themselves in the multitude of their riches;

7 None of them can by any means redeem his brother, Nor give to God a ransom for him;

8 (For the redemption of their life is costly, And it faileth for ever;)

9 That he should still live alway, That he should not see corruption.

10 For he shall see it. Wise men die; The fool and the brutish alike perish, And leave their wealth to others.

11 Their inward thought is, that their houses shall continue for ever, And their dwelling-places to all generations; They call their lands after their own names.

12 But man being in honor abideth not: He is like the beasts that perish.

13 This their way is their folly: Yet after them men approve their sayings. Selah

14 They are appointed as a flock for Sheol; Death shall be their shepherd; And the upright shall have dominion over them in the morning; And their beauty shall be for Sheol to consume, That there be no habitation for it.

15 But God will redeem my soul from the power of Sheol; For he will receive me. Selah

16 Be not thou afraid when one is made rich, When the glory of his house is increased.

17 For when he dieth he shall carry nothing away; His glory shall not descend after him.

18 Though while he lived he blessed his soul (And men praise thee, when thou doest well to thyself,)

19 He shall go to the generation of his fathers; They shall never see the light.

20 Man that is in honor, and understandeth not, Is like the beasts that perish.

Salmene 49

1 Til korlederen. Av Korah-sangerne. En salme.

2 Hør dette, alle folk,
lytt, alle som bor i verden,

3 høy og lav, rik og fattig!

4  t Min munn taler visdom,
det hjertet tenker, er forstand.

5 Jeg vil vende mitt øre til visdomsord,
tyde min gåte til klangen fra lyren.

6 Hvorfor frykte i onde dager,
når jeg omringes av svikeres ondskap?

7  t De setter sin lit til sitt gods
og skryter av sin store rikdom.

8 Ingen kan kjøpe fri en bror,
ingen kan gi Gud løsepenger for ham.

9 Det er kostbart å kjøpe livet hans fri,
det må en oppgi for alltid.

10 Kunne han vel leve evig
og aldri se graven?

11  t Selv vismenn dør, det kan alle se,
med dårer og uforstandige går de til grunne.
De etterlater sitt gods til andre.

12  t Graven blir deres hjem for evig,
en bolig fra slekt til slekt,
de som samlet seg jord i sitt eget navn.

13  t Med all sin prakt
kan mennesket ikke bestå.
Det ligner dyrene som må dø.

14 Slik går det med dem som stoler på seg selv,
og med dem som følger etter
og gleder seg over det de sier. Sela

15 Som sauer drar de mot dødsriket,
døden er deres gjeter.
De rettskafne skal herske over dem
når morgenen gryr.
Skikkelsen tæres bort,
i dødsriket skal de ha sin bolig.

16  t Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep,
for han vil ta meg til seg. Sela

17 Vær ikke redd når noen blir rik,
når velstanden øker i hans hus.

18  t For når han dør,
får han ingenting med,
velstanden følger ham ikke i graven.

19  t Han priser seg lykkelig her i livet:
«Folk roser deg, for du gjør det godt.»

20 Likevel går han til sine fedre,
til dem som aldri mer får se lys.

21 Med all sin prakt
kan mennesket ikke forstå,
det er lik dyrene som må dø.