Psalm 5

1 Give ear to my words, O Jehovah, Consider my meditation.

2 Hearken unto the voice of my cry, my King, and my God; For unto thee do I pray.

3 O Jehovah, in the morning shalt thou hear my voice; In the morning will I order my prayer unto thee, and will keep watch.

4 For thou art not a God that hath pleasure in wickedness: Evil shall not sojourn with thee.

5 The arrogant shall not stand in thy sight: Thou hatest all workers of iniquity.

6 Thou wilt destroy them that speak lies: Jehovah abhorreth the blood-thirsty and deceitful man.

7 But as for me, in the abundance of thy lovingkindness will I come into thy house: In thy fear will I worship toward thy holy temple.

8 Lead me, O Jehovah, in thy righteousness because of mine enemies; Make thy way straight before my face.

9 For there is no faithfulness in their mouth; Their inward part is very wickedness; Their throat is an open sepulchre; They flatter with their tongue.

10 Hold them guilty, O God; Let them fall by their own counsels; Thrust them out in the multitude of their transgressions; For they have rebelled against thee.

11 But let all those that take refuge in thee rejoice, Let them ever shout for joy, because thou defendest them: Let them also that love thy name be joyful in thee.

12 For thou wilt bless the righteous; O Jehovah, thou wilt compass him with favor as with a shield.

Salmene 5

1 Til korlederen. Med fløytespill. En salme av David.

2  Herre, hør mine ord.
Lytt til min klage!

3 Hør mitt rop om hjelp,
min konge og min Gud,
for jeg ber til deg.

4  t Herre, om morgenen hører du min stemme,
tidlig bærer jeg fram mitt offer og venter.

5  t Du er en Gud som ikke tåler urett.
Ingen onde får bo hos deg.

6 Ingen hovmodige får tre fram for dine øyne.
Du hater alle som gjør ondt,

7  t du gjør ende på dem som taler løgn.
Herren avskyr drapsmenn og svikere.

8 Men ved din store godhet
kan jeg gå inn i ditt hus.
Jeg kaster meg ned i ærefrykt for deg,
vendt mot ditt hellige tempel.

9  t Herre, led meg i din rettferd
så fienden ikke når meg.
Gjør veien din jevn for meg!

10  t For det er ikke sannhet i deres munn,
deres indre er fordervet.
Strupen er en åpen grav,
og tungen er glatt.

11 Gud, la dem bøte for sin skyld,
la dem falle for sine egne planer!
Driv dem bort og spre dem,
syndene deres er mange.
For de har trosset deg.

12  t Men alle som søker tilflukt hos deg, skal glede seg,
alltid skal de juble.
Du verner dem. De fryder seg i deg,
de som elsker ditt navn.

13  t For du, Herre, velsigner den rettferdige,
du dekker ham med nåde som skjold.