Psalm 62

1 My soul waiteth in silence for God only: From him cometh my salvation.

2 He only is my rock and my salvation: He is my high tower; I shall not be greatly moved.

3 How long will ye set upon a man, That ye may slay him, all of you, Like a leaning wall, like a tottering fence?

4 They only consult to thrust him down from his dignity; They delight in lies; They bless with their mouth, but they curse inwardly. Selah

5 My soul, wait thou in silence for God only; For my expectation is from him.

6 He only is my rock and my salvation: He is my high tower; I shall not be moved.

7 With God is my salvation and my glory: The rock of my strength, and my refuge, is in God.

8 Trust in him at all times, ye people; Pour out your heart before him: God is a refuge for us. Selah

9 Surely men of low degree are vanity, and men of high degree are a lie: In the balances they will go up; They are together lighter than vanity.

10 Trust not in oppression, And become not vain in robbery: If riches increase, set not your heart thereon.

11 God hath spoken once, Twice have I heard this, That power belongeth unto God.

12 Also unto thee, O Lord, belongeth lovingkindness; For thou renderest to every man according to his work.

Salmene 62

1  t Til korlederen. Etter Jedutun. En salme av David.

2  t Bare hos Gud er jeg stille,
fra ham kommer min frelse.

3  t Bare han er min klippe og min frelse
og mitt vern, jeg skal ikke vakle.

4 Hvor lenge kan dere alle gå løs på en mann
for å slå ham i hjel?
Han er jo en lutende vegg,
en nedbrutt mur.

5  t De legger planer om å støte ham ned,
ned fra hans høyde, de elsker svik.
De velsigner med munnen,
men forbanner i sitt indre. Sela

6  t Bare hos Gud skal jeg være stille,
fra ham kommer mitt håp.

7 Bare han er min klippe og min frelse
og mitt vern, jeg skal ikke vakle.

8 Hos Gud er min frelse og min ære.
Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud.

9  t Stol alltid på ham, dere folk,
øs ut deres hjerte for ham!
Gud er vår tilflukt. Sela

10  t Småfolk er bare et pust,
stormenn er en løgn,
på vektskålen vipper de opp,
lettere enn et vindpust er de alle.

11  t Sett ikke lit til vold,
ha ikke forgjeves håp til rov!
Om rikdommen vokser,
la deg ikke merke med det!

12 Én gang har Gud talt,
to ting har jeg hørt:
at makten tilhører Gud,

13  t og at all miskunn, Herre, tilhører deg.
Du lønner hver og en
etter det han har gjort.