Psalm 71
1 In thee, O Jehovah, do I take refuge: Let me never be put to shame.
2 Deliver me in thy righteousness, and rescue me: Bow down thine ear unto me, and save me.
3 Be thou to me a rock of habitation, whereunto I may continually resort: Thou hast given commandment to save me; For thou art my rock and my fortress.
4 Rescue me, O my God, out of the hand of the wicked, Out of the hand of the unrighteous and cruel man.
5 For thou art my hope, O Lord Jehovah: Thou art my trust from my youth.
6 By thee have I been holden up from the womb; Thou art he that took me out of my mother’s bowels: My praise shall be continually of thee.
7 I am as a wonder unto many; But thou art my strong refuge.
8 My mouth shall be filled with thy praise, And with thy honor all the day.
9 Cast me not off in the time of old age; Forsake me not when my strength faileth.
10 For mine enemies speak concerning me; And they that watch for my soul take counsel together,
11 Saying, God hath forsaken him: Pursue and take him; for there is none to deliver.
12 O God, be not far from me; O my God, make haste to help me.
13 Let them be put to shame and consumed that are adversaries to my soul; Let them be covered with reproach and dishonor that seek my hurt.
14 But I will hope continually, And will praise thee yet more and more.
15 My mouth shall tell of thy righteousness, And of thy salvation all the day; For I know not the numbers thereof.
16 I will come with the mighty acts of the Lord Jehovah: I will make mention of thy righteousness, even of thine only.
17 O God, thou hast taught me from my youth; And hitherto have I declared thy wondrous works.
18 Yea, even when I am old and grayheaded, O God, forsake me not, Until I have declared thy strength unto the next generation, Thy might to every one that is to come.
19 Thy righteousness also, O God, is very high; Thou who hast done great things, O God, who is like unto thee?
20 Thou, who hast showed us many and sore troubles, Wilt quicken us again, And wilt bring us up again from the depths of the earth.
21 Increase thou my greatness, And turn again and comfort me.
22 I will also praise thee with the psaltery, Even thy truth, O my God: Unto thee will I sing praises with the harp, O thou Holy One of Israel.
23 My lips shall shout for joy when I sing praises unto thee; And my soul, which thou hast redeemed.
24 My tongue also shall talk of thy righteousness all the day long; For they are put to shame, for they are confounded, that seek my hurt.
Salmene 71
1 t Hos deg, Herre, søker jeg tilflukt,
la meg aldri bli til skamme!
2 Berg meg og fri meg ut i din rettferd,
vend øret til meg og frels meg!
3 t Vær meg et vern og en klippe
dit jeg alltid kan komme!
Du har sagt at du vil frelse meg,
du er mitt fjell og min borg.
4 t Fri meg, Gud, fra lovløses hånd,
fra grepet til dem som farer med urett og vold!
5 Du er mitt håp, min Herre og Gud,
min trygghet fra jeg var ung.
6 t Fra jeg ble født, har jeg støttet meg til deg,
fra mors liv er du min styrke.
Jeg vil alltid prise deg.
7 Jeg er blitt til et tegn for mange,
du er min tilflukt og mitt vern.
8 Min munn er full av lovsang,
jeg synger om din herlighet dagen lang.
9 t Kast meg ikke bort i alderdommens år,
forlat meg ikke når kreftene tar slutt!
10 t Fiendene mine snakker om meg,
de som står meg etter livet, holder råd.
11 t De sier: «Gud har forlatt ham.
Jag ham og grip ham!
Det er ingen som berger ham.»
12 t Vær ikke langt borte fra meg, Gud.
Min Gud, skynd deg og hjelp meg!
13 t La dem som anklager meg,
bli til skamme og gå til grunne.
La dem som søker min ulykke,
bli dekket av vanære og skam!
14 Men jeg vil alltid vente med håp,
jeg vil legge min lovsang til all lovsang du får.
15 t Min munn skal fortelle om din rettferd,
dagen lang om din frelse,
enda dine gjerninger ikke kan telles.
16 Jeg vil tale om Herren Guds storverk,
forkynne din rettferd, bare din.
17 Gud, fra jeg var ung, har du lært meg opp.
Jeg forteller fortsatt om dine under.
18 t Gud, forlat meg ikke
selv når jeg blir gammel og grå,
la meg tale om din kraft
til hele den slekten som kommer.
Ditt velde
19 t og din rettferd, Gud,
når til det høye.
Du som har gjort så store ting,
Gud, hvem er som du?
20 t Trengsler og ulykker
lot du meg se,
men du vekker meg til liv på ny,
og du løfter meg opp igjen
fra dypene under jorden.
21 Gi meg min storhet tilbake,
vend deg til meg og trøst meg!
22 t Så vil jeg prise deg til harpespill,
prise din trofasthet, min Gud.
Jeg vil synge for deg og spille på lyre,
du Israels Hellige.
23 t Når jeg spiller for deg,
skal mine lepper juble,
min sjel som du har fridd ut.
24 Også min tunge skal tale
dagen lang om din rettferd.
For de som vil meg vondt,
er blitt til skamme og til spott.