Psalm 73
1 Surely God is good to Israel, Even to such as are pure in heart.
2 But as for me, my feet were almost gone; My steps had well nigh slipped.
3 For I was envious at the arrogant, When I saw the prosperity of the wicked.
4 For there are no pangs in their death; But their strength is firm.
5 They are not in trouble as other men; Neither are they plagued like other men.
6 Therefore pride is as a chain about their neck; Violence covereth them as a garment.
7 Their eyes stand out with fatness: They have more than heart could wish.
8 They scoff, and in wickedness utter oppression: They speak loftily.
9 They have set their mouth in the heavens, And their tongue walketh through the earth.
10 Therefore his people return hither: And waters of a full cup are drained by them.
11 And they say, How doth God know? And is there knowledge in the Most High?
12 Behold, these are the wicked; And, being alway at ease, they increase in riches.
13 Surely in vain have I cleansed my heart, And washed my hands in innocency;
14 For all the day long have I been plagued, And chastened every morning.
15 If I had said, I will speak thus; Behold, I had dealt treacherously with the generation of thy children.
16 When I thought how I might know this, It was too painful for me;
17 Until I went into the sanctuary of God, And considered their latter end.
18 Surely thou settest them in slippery places: Thou castest them down to destruction.
19 How are they become a desolation in a moment! They are utterly consumed with terrors.
20 As a dream when one awaketh, So, O Lord, when thou awakest, thou wilt despise their image.
21 For my soul was grieved, And I was pricked in my heart:
22 So brutish was I, and ignorant; I was as a beast before thee.
23 Nevertheless I am continually with thee: Thou hast holden my right hand.
24 Thou wilt guide me with thy counsel, And afterward receive me to glory.
25 Whom have I in heaven but thee? And there is none upon earth that I desire besides thee.
26 My flesh and my heart faileth; But God is the strength of my heart and my portion for ever.
27 For, lo, they that are far from thee shall perish: Thou hast destroyed all them that play the harlot, departing from thee.
28 But it is good for me to draw near unto God: I have made the Lord Jehovah my refuge, That I may tell of all thy works.
Salmene 73
Tredje bok
Salme 73–89
1 t t En salme av Asaf.
Sannelig, Gud er god mot Israel,
mot dem som er rene av hjertet.
2 Men jeg var nær ved å snuble,
foten holdt på å gli ut.
3 t For jeg var misunnelig på de hovmodige,
jeg så at det gikk de urettferdige vel.
4 De er uten plager til sin død,
magen er god og mett.
5 De lider ikke som andre mennesker,
de blir ikke plaget som andre folk.
6 Derfor har de hovmod som kjede om halsen,
de er kledd i en drakt av vold.
7 t t Synden deres kommer av velstand,
hjertets tanker flommer over.
8 De spotter, de taler med ondskap,
ovenfra truer de med vold.
9 t De løfter munnen mot himmelen,
tungen farer omkring på jorden.
10 Derfor vender folk seg til dem
og suger i seg deres ord.
11 t De sier: «Hvordan skulle Gud vite om det?
Har Den høyeste kjennskap til noe?»
12 t Slik er de urettferdige,
de er alltid trygge og øker sin rikdom.
13 t Forgjeves har jeg holdt hjertet rent
og vasket hendene i uskyld.
14 t For jeg ble plaget hele dagen
og irettesatt hver morgen.
15 Hadde jeg sagt: «Slik vil jeg tale»,
da hadde jeg sveket dine barn.
16 Jeg tenkte etter, dette ville jeg forstå.
Det var pinefullt å se,
17 helt til jeg gikk inn i Guds helligdom;
da skjønte jeg hvilken fremtid de får.
18 t Ja, du fører dem ut på glatte veier,
du får dem til å falle og bli knust.
19 t Plutselig går de til grunne,
det er slutt, de ender i redsel.
20 t De er som en drøm når en våkner.
Du forakter synet av dem
når du reiser deg, Herre.
21 Så lenge jeg var bitter i hjertet
og det stakk i nyrene,
22 var jeg dum og visste ingen ting,
som et fe var jeg mot deg.
23 t Men jeg blir alltid hos deg,
du har grepet min høyre hånd.
24 t Du leder meg med ditt råd,
og siden tar du imot meg i herlighet.
25 t Hvem har jeg ellers i himmelen?
Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden.
26 t Om kropp og hjerte forgår,
er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.
27 De som holder seg borte fra deg, går til grunne,
du gjør ende på alle som er utro mot deg.
28 Men for meg er det godt å være nær Gud.
Jeg har tatt min tilflukt til Herren Gud.
Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.