Psalm 77

1 I will cry unto God with my voice, Even unto God with my voice; and he will give ear unto me.

2 In the day of my trouble I sought the Lord: My hand was stretched out in the night, and slacked not; My soul refused to be comforted.

3 I remember God, and am disquieted: I complain, and my spirit is overwhelmed. Selah

4 Thou holdest mine eyes watching: I am so troubled that I cannot speak.

5 I have considered the days of old, The years of ancient times.

6 I call to remembrance my song in the night: I commune with mine own heart; And my spirit maketh diligent search.

7 Will the Lord cast off for ever? And will he be favorable no more?

8 Is his lovingkindness clean gone for ever? Doth his promise fail for evermore?

9 Hath God forgotten to be gracious? Hath he in anger shut up his tender mercies? Selah

10 And I said, This is my infirmity; But I will remember the years of the right hand of the Most High.

11 I will make mention of the deeds of Jehovah; For I will remember thy wonders of old.

12 I will meditate also upon all thy work, And muse on thy doings.

13 Thy way, O God, is in the sanctuary: Who is a great god like unto God?

14 Thou art the God that doest wonders: Thou hast made known thy strength among the peoples.

15 Thou hast with thine arm redeemed thy people, The sons of Jacob and Joseph. Selah

16 The waters saw thee, O God; The waters saw thee, they were afraid: The depths also trembled.

17 The clouds poured out water; The skies sent out a sound: Thine arrows also went abroad.

18 The voice of thy thunder was in the whirlwind; The lightnings lightened the world: The earth trembled and shook.

19 Thy way was in the sea, And thy paths in the great waters, And thy footsteps were not known.

20 Thou leddest thy people like a flock, By the hand of Moses and Aaron.

Salmene 77

1  t Til korlederen. Etter Jedutun. Av Asaf. En salme.

2  t Jeg roper til Gud, jeg skriker.
Jeg roper til Gud, og han hører meg.

3  t t På nødens dag søker jeg Herren.
Om natten strekker jeg hånden ut,
den blir ikke trett.
Min sjel lar seg ikke trøste.

4 Jeg tenker på Gud og sukker,
jeg grubler, og min ånd blir kraftløs. Sela

5 Du holder øynene mine åpne,
jeg er urolig, jeg kan ikke snakke.

6  t Jeg tenker på gamle dager
og minnes fjerne år.

7 Om natten tenker jeg på dette,
hjertet grubler, ånden gransker.

8  t Vil Herren støte oss bort for alltid
og ikke lenger vise godhet?

9  t Er hans miskunn slutt for evig,
er ordet hans borte for alle slekter?

10 Har Gud glemt å være nådig,
har han lukket hjertet i vrede? Sela

11 Jeg sier: «Dette plager meg:
Den høyestes høyre hånd
er ikke lenger den samme.»

12 Jeg minnes Herrens verk,
minnes dine under fra gammel tid.

13 Jeg grunner på alt du gjorde,
og grubler over dine storverk.

14  t Gud, i hellighet går du fram.
Hvem er en gud så stor som vår Gud?

15 Du er den Gud som gjør under,
blant folkene lar du din makt bli kjent.

16  t Med sterk arm løste du folket ditt ut,
sønnene til Jakob og Josef. Sela

17  t Vannet så deg, Gud,
vannet så deg og skalv,
det store dypet ristet.

18 Skyene øste ut vann,
det tordnet fra tunge skyer,
dine piler lynte fram og tilbake.

19 Din tordenrøst rullet i stormen,
lynene lyste opp verden.
Jorden ristet og skalv.

20  t Din vei gikk gjennom sjøen,
din sti gjennom veldige vann.
Ingen kjente dine fotspor.

21  t Ved hånden til Moses og Aron
førte du ditt folk som en flokk med sauer.