Psalm 9

1 I will give thanks unto Jehovah with my whole heart; I will show forth all thy marvellous works.

2 I will be glad and exult in thee; I will sing praise to thy name, O thou Most High.

3 When mine enemies turn back, They stumble and perish at thy presence.

4 For thou hast maintained my right and my cause; Thou sittest in the throne judging righteously.

5 Thou hast rebuked the nations, thou hast destroyed the wicked; Thou hast blotted out their name for ever and ever.

6 The enemy are come to an end, they are desolate for ever; And the cities which thou hast overthrown, The very remembrance of them is perished.

7 But Jehovah sitteth as king for ever: He hath prepared his throne for judgment;

8 And he will judge the world in righteousness, He will minister judgment to the peoples in uprightness.

9 Jehovah also will be a high tower for the oppressed, A high tower in times of trouble;

10 And they that know thy name will put their trust in thee; For thou, Jehovah, hast not forsaken them that seek thee.

11 Sing praises to Jehovah, who dwelleth in Zion: Declare among the people his doings.

12 For he that maketh inquisition for blood remembereth them; He forgetteth not the cry of the poor.

13 Have mercy upon me, O Jehovah; Behold my affliction which I suffer of them that hate me, Thou that liftest me up from the gates of death;

14 That I may show forth all thy praise. In the gates of the daughter of Zion I will rejoice in thy salvation.

15 The nations are sunk down in the pit that they made: In the net which they hid is their own foot taken.

16 Jehovah hath made himself known, he hath executed judgment: The wicked is snared in the work of his own hands. Higgaion. Selah

17 The wicked shall be turned back unto Sheol, Even all the nations that forget God.

18 For the needy shall not alway be forgotten, Nor the expectation of the poor perish for ever.

19 Arise, O Jehovah; let not man prevail: Let the nations be judged in thy sight.

20 Put them in fear, O Jehovah: Let the nations know themselves to be but men. Selah

Salmene 9

1  t Til korlederen. Etter «Mut labbén». En salme av David.

2  t Jeg vil takke deg, Herre, av hele mitt hjerte.
Jeg vil fortelle om alle dine under.

3 Jeg vil glede og fryde meg i deg.
Jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste.

4 Når mine fiender trekker seg tilbake,
snubler de og går til grunne foran deg.

5  t For du har gitt meg rett i min sak,
du har satt deg på tronen, du rettferdige dommer.

6  t Du truet folkene og utslettet de lovløse,
du strøk navnet deres ut for evig.

7 Fienden er borte, lagt i ruiner for alltid,
byer rykket du opp med rot;
minnet om dem er ikke mer.

8  t Men Herren troner til evig tid,
til dom har han reist sin trone.

9  t Han dømmer verden med rettferd,
feller rettferdig dom over folkene.

10  t Herren er et vern for dem som blir undertrykt,
et vern når de er i nød.

11  t De som kjenner ditt navn, setter sin lit til deg.
Herre, du forlater ikke dem som søker deg.

12  t Syng for Herren, han som bor på Sion,
fortell om hans gjerninger blant folkene!

13  t Han som straffer drap, glemmer ikke;
han husker de hjelpeløses skrik.

14  t t Vær meg nådig, Herre!
Se hvordan mine uvenner plager meg.
Du fører meg opp fra dødens porter

15  t så jeg kan lovprise deg i Sions porter.
Jeg vil juble over din frelse!

16  t Folkene faller i graven de gravde,
føttene fanges i garnet de selv spente ut.

17  t Herren gir seg til kjenne, han kommer med rettferd.
Den lovløse fanges i sin egen ugjerning. Higgajon. Sela

18 Til dødsriket skal de lovløse fare,
alle folkeslag som glemmer Gud.

19  t Den fattige blir ikke glemt for alltid,
de hjelpeløses håp er ikke tapt for alle tider.

20  t Reis deg, Herre!
La ikke mennesker få makten,
la folkene få sin dom for ditt ansikt.

21 Fyll dem med redsel, Herre!
La folkene forstå at de bare er mennesker. Sela