Psalm 94
1 O Jehovah, thou God to whom vengeance belongeth, Thou God to whom vengeance belongeth, shine forth.
2 Lift up thyself, thou judge of the earth: Render to the proud their desert.
3 Jehovah, how long shall the wicked, How long shall the wicked triumph?
4 They prate, they speak arrogantly: All the workers of iniquity boast themselves.
5 They break in pieces thy people, O Jehovah, And afflict thy heritage.
6 They slay the widow and the sojourner, And murder the fatherless.
7 And they say, Jehovah will not see, Neither will the God of Jacob consider.
8 Consider, ye brutish among the people; And ye fools, when will ye be wise?
9 He that planted the ear, shall he not hear? He that formed the eye, shall he not see?
10 He that chastiseth the nations, shall not he correct, Even he that teacheth man knowledge?
11 Jehovah knoweth the thoughts of man, That they are vanity.
12 Blessed is the man whom thou chastenest, O Jehovah, And teachest out of thy law;
13 That thou mayest give him rest from the days of adversity, Until the pit be digged for the wicked.
14 For Jehovah will not cast off his people, Neither will he forsake his inheritance.
15 For judgment shall return unto righteousness; And all the upright in heart shall follow it.
16 Who will rise up for me against the evil-doers? Who will stand up for me against the workers of iniquity?
17 Unless Jehovah had been my help, My soul had soon dwelt in silence.
18 When I said, My foot slippeth; Thy lovingkindness, O Jehovah, held me up.
19 In the multitude of my thoughts within me Thy comforts delight my soul.
20 Shall the throne of wickedness have fellowship with thee, Which frameth mischief by statute?
21 They gather themselves together against the soul of the righteous, And condemn the innocent blood.
22 But Jehovah hath been my high tower, And my God the rock of my refuge.
23 And he hath brought upon them their own iniquity, And will cut them off in their own wickedness; Jehovah our God will cut them off.
Salmene 94
1 t Herre, du er en Gud som tar hevn.
Tre fram i stråleglans, hevnens Gud!
2 t Reis deg, du jordens dommer,
la de hovmodige få det de fortjener!
3 t t Hvor lenge, Herre?
Hvor lenge skal de urettferdige juble?
4 t De taler en strøm av frekke ord,
alle som gjør urett, skryter.
5 Folket ditt knuser de, Herre,
de kuer din eiendom.
6 t Enker og innflyttere dreper de,
og farløse myrder de.
7 t De sier: «Herren ser det ikke,
Jakobs Gud merker det ikke.»
8 Dere uforstandige i folket, merk dere dette!
Dårer, når skal dere forstå?
9 t Hører ikke han som plantet øret,
ser ikke han som formet øyet?
10 Refser ikke han som tukter folkene,
han som gir menneskene kunnskap?
11 t Herren kjenner menneskenes tanker,
han vet at de er tomme.
12 t Salig er den du tukter, Herre,
den du underviser i din lov.
13 Du vil gi ham ro uten onde dager
til graven er gravd for den lovløse.
14 t Herren forkaster ikke sitt folk
og forlater ikke sin eiendom.
15 Retten skal igjen bli rettferdig,
og alle oppriktige av hjertet skal leve etter den.
16 Hvem står opp for meg mot voldsmenn,
hvem stiger fram for meg mot dem som gjør urett?
17 t t Hvis ikke Herren var min hjelper,
bodde jeg snart i stillhetens land.
18 Om jeg må si: «Foten min er ustø»,
så holder din godhet meg oppe, Herre.
19 Når mitt indre er fullt av urolige tanker,
har min sjel glede av din trøst.
20 t Kan ondskaps trone være din venn,
den som gjør urett til lov?
21 De slår seg sammen mot den rettferdige
og dømmer den uskyldige.
22 t Men Herren ble mitt vern,
min Gud ble klippen der jeg søker tilflukt.
23 t Han lot deres urett ramme dem selv
og gjorde ende på dem i deres ondskap.
Herren vår Gud gjorde ende på dem.