Romans 15
1 WE WHO are strong [in our convictions and of robust faith] ought to bear with the failings and the frailties and the tender scruples of the weak; [we ought to help carry the doubts and qualms of others] and not to please ourselves.2 Let each one of us make it a practice to please (make happy) his neighbor for his good and for his true welfare, to edify him [to strengthen him and build him up spiritually].3 For Christ did not please Himself [gave no thought to His own interests]; but, as it is written, The reproaches and abuses of those who reproached and abused you fell on Me. 4 For whatever was thus written in former days was written for our instruction, that by [our steadfast and patient] endurance and the encouragement [drawn] from the Scriptures we might hold fast to and cherish hope.5 Now may the God Who gives the power of patient endurance (steadfastness) and Who supplies encouragement, grant you to live in such mutual harmony and such full sympathy with one another, in accord with Christ Jesus,6 That together you may [unanimously] with united hearts and one voice, praise and glorify the God and Father of our Lord Jesus Christ (the Messiah).7 Welcome and receive [to your hearts] one another, then, even as Christ has welcomed and received you, for the glory of God.8 For I tell you that Christ (the Messiah) became a servant and a minister to the circumcised (the Jews) in order to show God’s truthfulness and honesty by confirming (verifying) the promises [given] to our fathers,9 And [also in order] that the Gentiles (nations) might glorify God for His mercy [not covenanted] to them. As it is written, Therefore I will praise You among the Gentiles and sing praises to Your name. 10 Again it is said, Rejoice (exult), O Gentiles, along with His [own] people; 11 And again, Praise the Lord, all you Gentiles, and let all the peoples praise Him! 12 And further Isaiah says, There shall be a Sprout from the Root of Jesse, He Who rises to rule over the Gentiles; in Him shall the Gentiles hope. 13 May the God of your hope so fill you with all joy and peace in believing [through the experience of your faith] that by the power of the Holy Spirit you may abound and be overflowing (bubbling over) with hope.14 Personally I am satisfied about you, my brethren, that you yourselves are rich in goodness, amply filled with all [spiritual] knowledge and competent to admonish and counsel and instruct one another also.15 Still on some points I have written to you the more boldly and unreservedly by way of reminder. [I have done so] because of the grace (the unmerited favor) bestowed on me by God16 In making me a minister of Christ Jesus to the Gentiles. I act in the priestly service of the Gospel (the good news) of God, in order that the sacrificial offering of the Gentiles may be acceptable [to God], consecrated and made holy by the Holy Spirit.17 In Christ Jesus, then, I have legitimate reason to glory (exult) in my work for God [in what through Christ Jesus I have accomplished concerning the things of God].18 For [of course] I will not venture (presume) to speak thus of any work except what Christ has actually done through me [as an instrument in His hands] to win obedience from the Gentiles, by word and deed,19 [Even as my preaching has been accompanied] with the power of signs and wonders, [and all of it] by the power of the Holy Spirit. [The result is] that starting from Jerusalem and as far round as Illyricum, I have fully preached the Gospel [faithfully executing, accomplishing, carrying out to the full the good news] of Christ (the Messiah) in its entirety.20 Thus my ambition has been to preach the Gospel, not where Christ’s name has already been known, lest I build on another man’s foundation;21 But [instead I would act on the principle] as it is written, They shall see who have never been told of Him, and they shall understand who have never heard [of Him]. 22 This [ambition] is the reason why I have so frequently been hindered from coming to visit you.23 But now since I have no further opportunity for work in these regions, and since I have longed for enough years to come to you,24 I hope to see you in passing [through Rome] as I go [on my intended trip] to Spain, and to be aided on my journey there by you, after I have enjoyed your company for a little while.25 For the present, however, I am going to Jerusalem to bring aid (relief) for the saints (God’s people there).26 For it has been the good pleasure of Macedonia and Achaia to make some contribution for the poor among the saints of Jerusalem.27 They were pleased to do it; and surely they are in debt to them, for if these Gentiles have come to share in their [the Jerusalem Jews’] spiritual blessings, then they ought also to be of service to them in material blessings.28 When therefore I have completed this mission and have delivered to them [at Jerusalem] what has been raised, I shall go on by way of you to Spain.29 And I know that when I do come to you, I shall come in the abundant blessing of the Gospel of Christ.30 I appeal to you [I entreat you], brethren, for the sake of our Lord Jesus Christ and by the love [given by] the Spirit, to unite with me in earnest wrestling in prayer to God in my behalf.31 [Pray] that I may be delivered (rescued) from the unbelievers in Judea and that my mission of relief to Jerusalem may be acceptable and graciously received by the saints (God’s people there),32 So that by God’s will I may subsequently come to you with joy (with a happy heart) and be refreshed [by the interval of rest] in your company.33 May [our] peace-giving God be with you all! Amen (so be it).
Romerne 15
1 Vi som er sterke, må bære svakhetene hos dem som er svake, og ikke bare tenke på oss selv. t 2 Hver og en av oss skal tenke på sin neste og gjøre det som er til beste for ham, og som tjener til å bygge opp. t
3 For Kristus tenkte ikke på seg selv; han oppfylte det som står skrevet:t
På meg falt hånsordene
fra dem som håner deg.
4 Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir. t 5 Måtte Gud selv, som er kilden til tålmod og trøst, hjelpe dere til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje. t 6 Da kan dere enig og samstemmig prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far. 7 Ta derfor imot hverandre, slik Kristus har tatt imot oss, til Guds ære. 8 Jeg sier dere at Kristus ble en tjener for de omskårne for å vise at det Gud har sagt, er sant, og for å stadfeste de løfter som var gitt til fedrene. t
9 Men de andre folk skal prise Gud for hans miskunn, slik det står skrevet:t
Derfor vil jeg prise deg ¬blant folkene
og lovsynge ditt navn.
10 Videre heter det:t
Gled dere, folkeslag, ¬sammen med hans folk.
11 Og igjen:t
Lovsyng Herren, alle folk,
pris ham, alle stammer.
12 Og Jesaja sier:t
Isais rotskudd skal komme,
han som reiser seg ¬for å herske over folkene,
til ham skal folkeslagene sette ¬sitt håp.
13 Måtte håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft.Paulus’ tjeneste og videre planer
14 Mine brødre, jeg tviler ikke på at dere er fylt av godhet og selv har kunnskap nok, slik at dere også kan rettlede hverandre. 15 Likevel har jeg til dels skrevet nokså skarpt for å minne dere om det dere før har hørt. Jeg gjør det i kraft av den nåde Gud har gitt meg: t 16 å være Kristi Jesu prest blant folkeslagene. Min hellige tjeneste er å forkynne evangeliet, så folkeslagene blir et offer som Gud gjerne tar imot, innviet ved Den Hellige Ånd. t 17 I Kristus Jesus kan jeg være stolt og glad fordi jeg har denne tjeneste for Gud. t 18 Men jeg våger ikke å tale om annet enn det som Kristus har gjort gjennom meg for å føre folkeslagene fram til lydighet. Dette har jeg fått gjøre i ord og handling, t 19 ved kraften i tegn og under, ved Åndens kraft. Så har jeg da fullført forkynnelsen av Kristi evangelium fra Jerusalem av og helt rundt til Illyria. t t 20 Jeg har alltid satt min ære i å forkynne evangeliet der Kristi navn ikke er kjent, for at jeg ikke skal bygge på en grunnvoll som andre har lagt. t
21 Det står skrevet:t
De som ikke har fått ¬budskap om ham, ¬skal se,
og de som ikke har hørt, ¬skal forstå.
22 Det er dette som gang på gang har hindret meg i å komme til dere. t 23 Men nå har jeg gjort det jeg skulle i landene her, og jeg har i flere år ønsket å komme til dere
24 og så dra videre til Spania. Jeg håper at jeg skal få se dere på gjennomreisen, og at dere vil utruste meg for reisen dit, når jeg først har fått glede meg en stund over samværet med dere.
25 Men nå drar jeg til Jerusalem med hjelpen til de hellige der. t t 26 Menighetene i Makedonia og Akaia har bestemt at de vil samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. 27 De har selv bestemt dette og står jo også i gjeld til dem. De skylder å hjelpe dem med materielle goder når de selv, som hedninger, har fått del i deres åndelige goder. t 28 Når jeg så har avsluttet dette og har overbrakt frukten av innsamlingen, vil jeg reise til Spania; jeg legger da veien om dere.
29 Og jeg vet at når jeg kommer til dere, vil jeg komme med en rikdom av Kristi velsignelse.t
30 Jeg ber dere, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir: Kjemp sammen med meg ved å be for meg til Gud. t 31 Be om at jeg må bli berget fra de vantro i Judea, og om at den hjelpen jeg bringer, må bli godt mottatt av de hellige i Jerusalem. t 32 Da vil jeg kunne komme til dere med glede, om Gud vil, og få hvile ut sammen med dere. 33 Fredens Gud være med dere alle! Amen.t