Romans 4
1 What then shall we say that Abraham, our forefather, hath found according to the flesh?2 For if Abraham was justified by works, he hath whereof to glory; but not toward God.3 For what saith the scripture? And Abraham believed God, and it was reckoned unto him for righteousness.4 Now to him that worketh, the reward is not reckoned as of grace, but as of debt.5 But to him that worketh not, but believeth on him that justifieth the ungodly, his faith is reckoned for righteousness.6 Even as David also pronounceth blessing upon the man, unto whom God reckoneth righteousness apart from works,7 saying, Blessed are they whose iniquities are forgiven, And whose sins are covered.
8 Blessed is the man to whom, the Lord will not reckon sin.
9 Is this blessing then pronounced upon the circumcision, or upon the uncircumcision also? for we say, To Abraham his faith was reckoned for righteousness.10 How then was it reckoned? when he was in circumcision, or in uncircumcision? Not in circumcision, but in uncircumcision:11 and he received the sign of circumcision, a seal of the righteousness of the faith which he had while he was in uncircumcision; that he might be the father of all them that believe, though they be in uncircumcision, that righteousness might be reckoned unto them;12 and the father of circumcision to them who not only are of the circumcision, but who also walk in the steps of that faith of our father Abraham which he had in uncircumcision.13 For not through the law was the promise to Abraham or to his seed that he should be heir of the world, but through the righteousness of faith.14 For if they that are of the law are heirs, faith is made void, and the promise is made of none effect:15 for the law worketh wrath; but where there is no law, neither is there transgression.16 For this cause it is of faith, that it may be according to grace; to the end that the promise may be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all17 (as it is written, A father of many nations have I made thee) before him whom he believed, even God, who giveth life to the dead, and calleth the things that are not, as though they were.18 Who in hope believed against hope, to the end that he might become a father of many nations, according to that which had been spoken, So shall thy seed be.19 And without being weakened in faith he considered his own body now as good as dead (he being about a hundred years old), and the deadness of Sarah’s womb;20 yet, looking unto the promise of God, he wavered not through unbelief, but waxed strong through faith, giving glory to God,21 and being fully assured that what he had promised, he was able also to perform.22 Wherefore also it was reckoned unto him for righteousness.23 Now it was not written for his sake alone, that it was reckoned unto him;24 but for our sake also, unto whom it shall be reckoned, who believe on him that raised Jesus our Lord from the dead,25 who was delivered up for our trespasses, and was raised for our justification.
Romerne 4
Abrahams tro
1 Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2 t Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3 t For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 4 Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5 t Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror.
6 Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger:
7 t Salige er de
som har fått sine lovbrudd tilgitt
og sine synder skjult.
8 Salig er det mennesket
som Herren ikke tilregner synd.
9 t Gjelder så denne saligprisningen bare de omskårne eller også de uomskårne? Vi sa at Abraham ble regnet som rettferdig fordi han trodde. 10 t Når skjedde det? Var det før eller etter at han ble omskåret? Det skjedde før han ble omskåret. 11 t Og omskjærelsen fikk han som et tegn som skulle bekrefte den rettferdighet av tro som han hadde før han ble omskåret. Slik ble han far til alle uomskårne som tror, så de kan regnes som rettferdige.
12 Men han ble også far til de omskårne når de ikke bare er omskåret, men også går i vår far Abrahams fotspor og har den tro han hadde før han ble omskåret.Løftet til Abraham
13 t For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro. 14 Er det de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen meningsløs og løftet opphevet. 15 t Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd. 16 t Derfor fikk Abraham løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. For da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for den som har loven, men også for den som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle, 17 t slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. I Guds øyne er han vår far, for han trodde ham som gjør de døde levende og byr at det som ikke er, skal bli til. 18 t Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal ætten din bli. 19 t Han var nesten hundre år, men ble likevel ikke svak i troen da han tenkte på sin egen kraftløse kropp og på Saras døde morsliv. 20 t Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. 21 For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre.
22 t Derfor ble han regnet som rettferdig.
23 Men Skriften sier ikke dette bare for hans skyld, 24 t det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, 25 t han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.
