Romans 9
1 I say the truth in Christ, I lie not, my conscience bearing witness with me in the Holy Spirit,2 that I have great sorrow and unceasing pain in my heart.3 For I could wish that I myself were anathema from Christ for my brethren’s sake, my kinsmen according to the flesh:4 who are Israelites; whose is the adoption, and the glory, and the covenants, and the giving of the law, and the service of God, and the promises;5 whose are the fathers, and of whom is Christ as concerning the flesh, who is over all, God blessed for ever. Amen.6 But it is not as though the word of God hath come to nought. For they are not all Israel, that are of Israel:7 neither, because they are Abraham’s seed, are they all children: but, In Isaac shall thy seed be called.8 That is, it is not the children of the flesh that are children of God; but the children of the promise are reckoned for a seed.9 For this is a word of promise, According to this season will I come, and Sarah shall have a son.10 And not only so; but Rebecca also having conceived by one, even by our father Isaac--11 for the children being not yet born, neither having done anything good or bad, that the purpose of God according to election might stand, not of works, but of him that calleth,12 it was said unto her, The elder shall serve the younger.13 Even as it is written, Jacob I loved, but Esau I hated.14 What shall we say then? Is there unrighteousness with God? God forbid.15 For he saith to Moses, I will have mercy on whom I have mercy, and I will have compassion on whom I have compassion.16 So then it is not of him that willeth, nor of him that runneth, but of God that hath mercy.17 For the scripture saith unto Pharaoh, For this very purpose did I raise thee up, that I might show in thee my power, and that my name might be published abroad in all the earth.18 So then he hath mercy on whom he will, and whom he will be hardeneth.19 Thou wilt say then unto me, Why doth he still find fault? For who withstandeth his will?20 Nay but, O man, who art thou that repliest against God? Shall the thing formed say to him that formed it, Why didst thou make me thus?21 Or hath not the potter a right over the clay, from the same lump to make one part a vessel unto honor, and another unto dishonor?22 What if God, willing to show his wrath, and to make his power known, endured with much longsuffering vessels of wrath fitted unto destruction:23 and that he might make known the riches of his glory upon vessels of mercy, which he afore prepared unto glory,24 even us, whom he also called, not from the Jews only, but also from the Gentiles?25 As he saith also in Hosea, I will call that my people, which was not my people; And her beloved, that was not beloved.
26 And it shall be, that in the place where it was said unto them, Ye are not my people, There shall they be called sons of the living God.
27 And Isaiah crieth concerning Israel, If the number of the children of Israel be as the sand of the sea, it is the remnant that shall be saved:28 for the Lord will execute his word upon the earth, finishing it and cutting it short.29 And, as Isaiah hath said before, Except the Lord of Sabaoth had left us a seed, We had become as Sodom, and had been made like unto Gomorrah.
30 What shall we say then? That the Gentiles, who followed not after righteousness, attained to righteousness, even the righteousness which is of faith:31 but Israel, following after a law of righteousness, did not arrive at that law.32 Wherefore? Because they sought it not by faith, but as it were by works. They stumbled at the stone of stumbling;33 even as it is written, Behold, I lay in Zion a stone of stumbling and a rock of offence: And he that believeth on him shall not be put to shame.
Romerne 9
Guds vei med Israel
(Kap. 9–11)
Guds gaver til Israel
1 Jeg taler sannhet i Kristus, jeg lyver ikke! Min egen samvittighet bekrefter det i Den hellige ånd. 2 Jeg bærer stor sorg i hjertet og plages uavbrutt. 3 tt Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken som er av samme folk som jeg. 4 t De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, paktene, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem.
5 tt De har fedrene, og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen.Gud utvelger sitt folk
6 t Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, 7 t og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din. 8 Det betyr: Det er ikke de som er hans barn av kjøtt og blod, som er Guds barn. Bare dem som er barn ut fra løftet, regner han som Abrahams ætt. 9 t For det var et løfte han fikk: Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne, og da skal Sara ha en sønn. 10 t Men ikke bare det – også Rebekka fikk to sønner med én mann, Isak, vår stamfar. 11-12 t Før de var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan og utvelgelse skulle stå fast og avhenger ikke av menneskers gjerninger, bare av ham som kaller.
13 t For det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hadde jeg uvilje mot.
14 t Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig? Slett ikke! 15 t For han sier til Moses: Jeg viser godhet mot den jeg vil, og er barmhjertig mot den jeg vil. 16 Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet. 17 t For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg, og for at navnet mitt skal bli forkynt over hele jorden.
18 Altså viser han godhet mot den han vil, og forherder den han vil.
19 Nå vil du vel innvende: «Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan stå imot hans vilje?» 20 t Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik? » 21 t Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? 22 t Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. 23 Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten. 24 Også oss har han kalt til å være slike krukker, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene.
25 t Slik sier han det hos Hosea:
Det folket som ikke var mitt,
vil jeg kalle mitt folk,
og henne jeg ikke elsket,
vil jeg kalle min elskede.
26 t Der det før ble sagt til dem:
« Dere er ikke mitt folk »,
der skal de kalles
den levende Guds barn.
27 t Og Jesaja roper ut over Israel:
Om Israels barn var så tallrike som havets sand,
skal bare en rest bli frelst.
28 For i hast skal Herren sluttføre sitt regnskap på jorden.
29 t t Og som Jesaja før har sagt:
Hadde ikke Herren over hærskarene
latt noen av vår ætt leve,
da var vi blitt som Sodoma,
da lignet vi Gomorra. Israel og evangeliet
30 t Hva skal vi så si? Jo, hedningene som ikke jaget etter å få rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro. 31 t Men Israel, som jaget etter loven for å vinne rettferdighet, nådde ikke fram. 32 t Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen,
33 t slik det står skrevet:
Se, på Sion legger jeg en snublestein
og en klippe til fall.
Men den som tror på ham,
skal ikke bli til skamme.
