Ruth 3

1 And Naomi her mother-in-law said unto her, My daughter, shall I not seek rest for thee, that it may be well with thee?2 And now is not Boaz our kinsman, with whose maidens thou wast? Behold, he winnoweth barley to-night in the threshing-floor.3 Wash thyself therefore, and anoint thee, and put thy raiment upon thee, and get thee down to the threshing-floor, but make not thyself known unto the man, until he shall have done eating and drinking.4 And it shall be, when he lieth down, that thou shalt mark the place where he shall lie, and thou shalt go in, and uncover his feet, and lay thee down; and he will tell thee what thou shalt do.5 And she said unto her, All that thou sayest I will do.

6 And she went down unto the threshing-floor, and did according to all that her mother-in-law bade her.7 And when Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of grain: and she came softly, and uncovered his feet, and laid her down.8 And it came to pass at midnight, that the man was afraid, and turned himself; and, behold, a woman lay at his feet.9 And he said, Who art thou? And she answered, I am Ruth thy handmaid: spread therefore thy skirt over thy handmaid; for thou art a near kinsman.10 And he said, Blessed be thou of Jehovah, my daughter: thou hast showed more kindness in the latter end than at the beginning, inasmuch as thou followedst not young men, whether poor or rich.11 And now, my daughter, fear not; I will do to thee all that thou sayest; for all the city of my people doth know that thou art a worthy woman.12 And now it is true that I am a near kinsman; howbeit there is a kinsman nearer than I.13 Tarry this night, and it shall be in the morning, that if he will perform unto thee the part of a kinsman, well; let him do the kinsman’s part: but if he will not do the part of a kinsman to thee, then will I do the part of a kinsman to thee, as Jehovah liveth: lie down until the morning.

14 And she lay at his feet until the morning. And she rose up before one could discern another. For he said, Let it not be known that the woman came to the threshing-floor.15 And he said, Bring the mantle that is upon thee, and hold it; and she held it; and he measured six measures of barley, and laid it on her: and he went into the city.16 And when she came to her mother-in-law, she said, Who art thou, my daughter? And she told her all that the man had done to her.17 And she said, These six measures of barley gave he me; for he said, Go not empty unto thy mother-in-law.18 Then said she, Sit still, my daughter, until thou know how the matter will fall; for the man will not rest, until he have finished the thing this day.

Rut 3

Rut og Boas på treskeplassen

1 Noomi, Ruts svigermor, sa til henne: «Min datter, skulle jeg ikke forsøke å skaffe deg et hjem, så du kan få det godt? 2 t Hør, Boas er jo vår slektning, og det var hans tjenestejenter du var sammen med. Nå i natt kaster han bygg på treskeplassen. 3 Du skal vaske deg og salve deg. Ta så på deg fine klær og gå ned til treskeplassen. Men gi deg ikke til kjenne for ham før han er ferdig med å spise og drikke. 4 Når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han ligger. Gå så bort, ta teppet vekk fra føttene hans og legg deg der! Så vil han selv si deg hva du skal gjøre.» 5 Da svarte hun: «Jeg skal gjøre alt det du sier.» 6 Hun gikk ned til treskeplassen og gjorde alt slik som hennes svigermor hadde sagt henne.

7 Boas spiste og drakk og ble glad til sinns. Så gikk han og la seg ved kanten av kornhaugen. Da smøg hun seg fram, tok teppet vekk fra føttene hans og la seg der.
8 Ved midnattstid kvakk mannen til. Han bøyde seg fram og så at det lå en kvinne ved føttene hans. 9 tt «Hvem er du?» spurte han. «Jeg er Rut, tjenestekvinnen din», svarte hun. «Bre kappen din over meg, for du er løsningsmann.» 10 «Velsignet er du av Herren, min datter! Du har vist enda større trofasthet enn før ved ikke å gå etter de unge mennene, verken de fattige eller de rike. 11 Og nå, min datter, vær ikke redd! Alt det du sier, vil jeg gjøre for deg. For alle som bor i byen, vet at du er en hederlig kvinne. 12 t Det er sant at jeg er løsningsmann, men det er en annen løsningsmann som er nærmere enn jeg.

13 Sov her i natt, og hvis han i morgen vil løse deg ut, så la ham det. Men hvis han ikke vil løse deg ut, skal jeg gjøre det selv, så sant Herren lever! Bli bare liggende til i morgen tidlig!»
14 Hun ble liggende ved føttene hans til om morgenen. Men hun sto opp før folk kunne dra kjensel på hverandre. For han sa til seg selv: «Det må ikke bli kjent at kvinnen kom hit til treskeplassen.»

15 t Så sa han: «Kom hit med sjalet du har på deg, og hold det fram!» Og da hun holdt sjalet fram, målte han opp seks mål bygg og la det på henne. Deretter gikk han inn i byen.
16 Da Rut kom til sin svigermor, spurte hun: «Hvordan gikk det med deg, min datter?» Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort mot henne, 17 og la til: «Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: Du skal ikke komme tomhendt hjem til din svigermor.» 18 Da sa Noomi: «Hold deg nå i ro, min datter, til du får vite hvordan saken faller ut. For den mannen unner seg ikke ro før han får saken ordnet, og det allerede i dag.»