Song of Solomon 8

1 Oh that thou wert as my brother, That sucked the breasts of my mother! When I should find thee without, I would kiss thee; Yea, and none would despise me.

2 I would lead thee, and bring thee into my mother’s house, Who would instruct me; I would cause thee to drink of spiced wine, Of the juice of my pomegranate.

3 His left hand should be under my head, And his right hand should embrace me.

4 I adjure you, O daughters of Jerusalem, That ye stir not up, nor awake my love, Until he please.

5 Who is this that cometh up from the wilderness, Leaning upon her beloved? Under the apple-tree I awakened thee: There thy mother was in travail with thee, There was she in travail that brought thee forth.

6 Set me as a seal upon thy heart, As a seal upon thine arm: For love is strong as death; Jealousy is cruel as Sheol; The flashes thereof are flashes of fire, A very flame of Jehovah.

7 Many waters cannot quench love, Neither can floods drown it: If a man would give all the substance of his house for love, He would utterly be contemned.

8 We have a little sister, And she hath no breasts: What shall we do for our sister In the day when she shall be spoken for?

9 If she be a wall, We will build upon her a turret of silver: And if she be a door, We will inclose her with boards of cedar.

10 I am a wall, and my breasts like the towers thereof Then was I in his eyes as one that found peace.

11 Solomon had a vineyard at Baal-hamon; He let out the vineyard unto keepers; Every one for the fruit thereof was to bring a thousand pieces of silver.

12 My vineyard, which is mine, is before me: Thou, O Solomon, shalt have the thousand, And those that keep the fruit thereof two hundred.

13 Thou that dwellest in the gardens, The companions hearken for thy voice: Cause me to hear it.

14 Make haste, my beloved, And be thou like to a roe or to a young hart Upon the mountains of spices.

Høysangen 8

1 Var du som en bror for meg,
en som min mor hadde ammet,
da ville jeg ha kysset deg,
når vi møttes ute,
og ingen hadde foraktet meg.

2  t Så leide jeg deg til min mors hus,
hun som oppdro meg.
Jeg skulle skjenket deg krydret vin
og saft av granateplene mine.

3  t Hans venstre arm er under mitt hode,
med den høyre favner han meg.

4  t Jeg ber dere, Jerusalems døtre!
Hvorfor uroer dere kjærligheten,
hvorfor vekker dere den før den selv vil?

Koret

5  t Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen,
støttet til sin kjæreste?

Hun

6  t Sett meg som et segl på ditt hjerte,
et stempel på din arm!
For kjærligheten er sterk som døden,
lidenskapen er ubøyelig som dødsriket.
Den brenner som flammende ild,
en Herrens brann.

7  t Veldige vann slukker ikke kjærligheten,
elver skyller den ikke bort.
Om noen gir alt han eier
for å kjøpe kjærlighet,
møter han bare forakt.

Koret

8  t Vi har en liten søster
som ennå ikke har fått bryster.
Hva skal vi gjøre med vår søster
den dagen hun blir lovet bort?

9 Er hun en mur, vil vi bygge
tinder av sølv på den.
Er hun en dør, vil vi sperre den
med en sederplanke.

Hun

10 Jeg var en mur,
og brystene mine som tårn;
men framfor hans øyne har jeg blitt
lik en som finner fred.

11  t Salomo hadde en vinmark i Baal-Hamon.
Han ga vinmarken bort til forpakterne,
hver skulle gi ham
tusen sølvpenger for frukten.

12  t Min vinmark er bare min, den rår jeg over selv.
De tusen er dine, Salomo,
to hundre er til dem som vokter frukten.

Han

13 Du jente som holder til i hagene,
vennene lytter til din stemme.
La meg få høre den!

Hun

14  t Fly, min kjæreste,
vær som en gasell, som en ung hjort
over fjell med duftende urter!