Zephaniah 3

1 Woe to her that is rebellious and polluted! to the oppressing city!2 She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in Jehovah; she drew not near to her God.3 Her princes in the midst of her are roaring lions; her judges are evening wolves; they leave nothing till the morrow.4 Her prophets are light and treacherous persons; her priests have profaned the sanctuary, they have done violence to the law.5 Jehovah in the midst of her is righteous; he will not do iniquity; every morning doth he bring his justice to light, he faileth not; but the unjust knoweth no shame.6 I have cut off nations; their battlements are desolate; I have made their streets waste, so that none passeth by; their cities are destroyed, so that there is no man, so that there is no inhabitant.7 I said, Only fear thou me; receive correction; so her dwelling shall not be cut off, according to all that I have appointed concerning her: but they rose early and corrupted all their doings.8 Therefore wait ye for me, saith Jehovah, until the day that I rise up to the prey; for my determination is to gather the nations, that I may assemble the kingdoms, to pour upon them mine indignation, even all my fierce anger; for all the earth shall be devoured with the fire of my jealousy.9 For then will I turn to the peoples of a pure language, that they may all call upon the name of Jehovah, to serve him with one consent.10 From beyond the rivers of Ethiopia my suppliants, even the daughter of my dispersed, shall bring mine offering.11 In that day shalt thou not be put to shame for all thy doings, wherein thou hast transgressed against me; for then I will take away out of the midst of thee thy proudly exulting ones, and thou shalt no more be haughty in my holy mountain.12 But I will leave in the midst of thee an afflicted and poor people, and they shall take refuge in the name of Jehovah.13 The remnant of Israel shall not do iniquity, nor speak lies; neither shall a deceitful tongue be found in their mouth; for they shall feed and lie down, and none shall make them afraid.14 Sing, O daughter of Zion; shout, O Israel; be glad and rejoice with all the heart, O daughter of Jerusalem.15 Jehovah hath taken away thy judgments, he hath cast out thine enemy: the King of Israel, even Jehovah, is in the midst of thee; thou shalt not fear evil any more.16 In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not; O Zion, let not thy hands be slack.17 Jehovah thy God is in the midst of thee, a mighty one who will save; he will rejoice over thee with joy; he will rest in his love; he will joy over thee with singing.18 I will gather them that sorrow for the solemn assembly, who were of thee; to whom the burden upon her was a reproach.19 Behold, at that time I will deal with all them that afflict thee; and I will save that which is lame, and gather that which was driven away; and I will make them a praise and a name, whose shame hath been in all the earth.20 At that time will I bring you in, and at that time will I gather you; for I will make you a name and a praise among all the peoples of the earth, when I bring back your captivity before your eyes, saith Jehovah.

Sefanja 3

Jerusalems synd og straff

1 Ve den trassige, tilsølte byen,
hun som undertrykker!

2 Hun adlyder ingen,
tar ikke imot formaning,
stoler ikke på Herren,
holder seg ikke nær til sin Gud.

3  t Hos henne er fyrstene som brølende løver,
dommerne som ulver om natten,
de sparer ingenting til det blir morgen.

4  t Profetene er skrytende, troløse menn,
prestene krenker det hellige,
de gjør vold mot loven.

5  t Herren rår med rettferd der,
han gjør ingen urett.
Hver morgen feller han sin dom,
den mangler ikke når dagen gryr.
Men den som gjør urett, kjenner ikke skam.

6 Jeg har utryddet folkeslag,
borgtårnene deres ligger i grus.
Jeg har lagt gatene øde,
ingen ferdes på dem.
Byene deres er herjet og folketomme,
ingen bor der lenger.

7  t Jeg sa: «Om du ville frykte meg
og ta imot formaning!»
Da ble ikke bostedene utryddet,
all min straff skulle ikke ramme byen.
Men de handlet bare ondt, sent og tidlig,
med alt de gjorde.

8 Derfor, vent på meg,
sier Herren,
til den dagen jeg står fram som vitne.
For det er min rett å samle folkeslag
og føre kongeriker sammen
for å øse ut min harme over dem,
all min brennende vrede.
For i ilden fra min lidenskap
skal hele jorden fortæres.

Frelse for Israels rest

9  t Da skal jeg igjen gi folkene et rent tungemål
så de alle kan påkalle Herrens navn
og tjene ham skulder ved skulder.

10  t t Fra landet bortenfor elvene i Kusj
skal min datter, mitt spredte folk som tilber meg,
komme med offergaver til meg.

11  t Den dagen skal du ikke skamme deg
over alle ugjerningene du gjorde mot meg.
For da tar jeg skrythalsene bort fra deg.
Du skal ikke mer være stolt
på mitt hellige fjell.

12  t Jeg lar det bli igjen hos deg
et ydmykt og fattig folk.
De skal ta sin tilflukt til Herrens navn.

13  t De som er igjen av Israel,
gjør ingen urett
og taler ikke løgn,
ingen svikefull tale finnes i deres munn.
Når de går på beite, kan de hvile trygt,
ingen skremmer dem.

14  t Bryt ut i jubel, datter Sion!
Rop av fryd, Israel!
Gled deg, datter Jerusalem,
juble av hele ditt hjerte!

15  t Herren har fridd deg fra dommen,
drevet dine fiender bort.
Herren, Israels konge, er hos deg,
du skal ikke lenger frykte noe ondt.

16 Den dagen skal det sies til Jerusalem:
Sion, vær ikke redd!
La ikke hendene synke!

17  t Herren din Gud er hos deg,
en helt som frelser.
Han fryder og gleder seg over deg
og viser deg på ny sin kjærlighet.
Han jubler over deg med fryd

18  t som på en høytidsdag.
Jeg frir deg fra den dagen
du måtte tåle spott.

19  t Se, på den tiden griper jeg inn
mot alle som plager deg,
jeg berger de haltende,
og de bortdrevne samler jeg.
Jeg gir dem et godt navn og rykte
i alle land hvor de var blitt til skamme.

20  t På den tiden leder jeg dere,
da samler jeg dere.
For jeg vil gi dere et godt navn og rykte
blant alle folk på jorden
når jeg for øynene på dere
vender deres skjebne,
sier Herren.